Kirke nr. 1
Trysil (Innbygda) er et gammelt kirkested, og dagens kirke er tredje kirke på stedet. Middelalderkirken, som stod frem til 1749, hadde blant annet helgenbilder av Jomfru Maria og Olav den hellige som overlevde reformasjonens billedstorm der de prydet prekestolen. Noe verre gikk det under syvårskrigen: Kirken ble plyndret av svenskene i 1563, og det var ikke mye igjen av det verdifulle inventaret etterpå. Et alterbilde av nattverden som antas å være malt av Peter Anderssøn Lillie på 1600-tallet, antas imidlertid å stamme fra den første kirken.
Kirke nr. 2
En laftet korskirke med navnet Hellig Trefoldighets kirke ble innviet i 1750 og malt i 1752. Denne kirken fikk den altertavlen som Johannes Skraastad skar til gamle Elverum kirke i 1686. Den ble pusset opp og fikk påmalt årstall i 1752. Den ble også flyttet over til dagens kirke, men da denne fikk ny altertavle i 1897, ble den gamle satt i våpenhuset og deretter flyttet til Solbakken, det lokale bygdemuseet, før den i 1933 fant veien til Tørberget kapell (nå Tørberget kirke). Blant andre gjenstander i denne kirken var en basunegnel (se Tørberget). Kirken ble etterhvert ansett å være for liten, og ny kirke ble oppført ved siden av den gamle. Gamlekirken ble revet året etter, og materialene ble blant annet brukt til å bygge en skole. Det finnes en detaljert tegning av kirken laget av Vincent Lerche der interiøret kan minne noe om Elverum kirke med obelisker ved korskillet.
Dagens kirke
Dagens kirke er en laftet korskirke som ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1855. Det var oppgangstider i byggebransjen og vanskelig å skaffe byggmester, men man fikk etterhvert tak i Thomas Aasen, som hadde oppført Vallset kirke. Sommeren 1857 hadde imidlertid Aasen og hans menn store problemer med å få tårnet til å stå rett, og byggmesterjobben ble overtatt av Ole Lysvig, som fullførte den halvferdige kirken. Likevel skal det ha vært meldt om noe svikt i tårnet også et år etter kirkeinnvielsen, som var den 7. juli 1861. Kirken er senere omfattende restaurert i 1950 (med Finn Krafft som fargekonsulent), i 1987–88 var den stengt et helt år for restarurering, og det har også i årene etter dette og frem mot jubileet i 2011 vært restaureringsarbeider.
Trysil kirke har vesttårn og rektangulært skip, og koret, som ligger i hovedskipets forlengelse, er bare litt smalere og lavere enn skipet. Sakristiet ligger øst for dette igjen. Stilistisk føyer kirken seg inn i en solid norsk sveitserstiltradisjon. Antall sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 560. Opprinnelig var det rundt 800.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er tredelt. I utkantene av åpningen er “buer” som gjengir sveitserstilens vindusåpninger, og oppgangen til prekestolen får gjennom den nordre sidebuen. Kirkerommet skal (med unntak av enkelte inventargjenstander) være mye som det var ved innvielsen. Fargekombinasjonen innvendig (med kontrast mellom hvitt og trehvitt) kan minne litt om Gjøvik kirke.
Det ser ut til å herske noe usikkerhet om hvorvidt Skraastads altertavle faktisk ble brukt i kirken fra 1861, men den ble i alle fall tatt vare på sammen med den gamle prekestolen. Kirken fikk ny altertavle i 1897 med en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, malt av Johannes Grenness. Selve tavlen (omrammingen) ble laget av Mauritz Nordvi etter Grenness’ tegning. Under bildet står (som i Bragernes kirke) teksten «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25). På korets sørvegg henger dessuten det tidligere nevnte alterbildet malt (muligens) av Peter Lillie.
Både prekestol og døpefont er åttekantet. Ifølge jubileumsboken er man ikke helt sikker på hvem som laget dem, men det mest nærliggende er vel å anta at det var noen i Lysvigs snekkerlag omkring 1860. Det virker relativt sikkert at Lysvig og hans lag laget kirkebenkene, da det er nevnt i korrespondanse om kirkens innredning. På vestveggen under orgelgalleriet henger et vevet teppe med nattverdsmotiv. Orgelet er fra 1967 (Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, ifølge Norsk orgelregister), og kirken har tre klokker (fra 1647, 1872 og 1986).
Kirkegård
Kirkegården, som iblant kalles Innbygda kirkegård, er omgitt av stakitt. Foran kirkens hovedinngang er en portal, og det står et bårehus i kirkegårdens nordvestre hjørne. På kirkegården er et minnesmerke over Einar Skjæraasen.
Det var 150-årsjubileum i 2011, og i den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Det later for øvrig til at kirken brukes til forskjellige typer konserter.
Kilder og videre lesning:
- Bjørn Myrvang: Trysil kirke 150 år 1861–2011 (Trysil menighetsråd, 2011)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 620
- Trysil/Engerdal museum (side tatt av nettet)
- Kirkesøk
- Jon Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Hedmark fylke