Bakgrunn
Tynset prestegjeld ble delt i 1735, og Os ble anneks til Tolga. Først i 1982 ble Os utskilt som eget prestegjeld, etter at Os kommune var blitt utskilt i 1926. Før det kom kirke på Os, reiste folk her til Ålen kirke og senere til Vingelen kirke. Dagens kirke er stedets tredje. Den første kirken fikk altertavle i 1638. Kirken sies å ha vært liten og gravplassen uegnet, og kirken ble heller ikke særlig gammel. Ny kirke, Vår Frelsers kirke, ble oppført i 1703 på dagens kirkested og innviet 2. februar 1704 av prost Hannibal Knutsen Hammer. Det var en korskirke i tre der sakristiet ble laget av den gamle kirken. Kirken var bordkledd og spontekket. Altertavlen herfra (av Peter Andersen Lillie) er i dag å finne på Glomdalsmuseet. Lesepulten sies å være i god stand fortsatt. En rekke dører fra de lukkede kirkebenkene skal fortsatt være å finne på gårder i bygda (dessuten ble seks stykker sendt til Folkemuseet). Siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt søndag 16. mars 1862, og dagen etter ble inventaret og løse deler som vinduer, dører osv. solgt på auksjon. Jubileumsheftet for kirken inneholder en fortegnelse fra 1980 over hvor en rekke av disse sakene befinner (eller befant) seg.
Kirkebygg
Dagens Os kirke ble tegnet av P.H. Holtermann, og byggmester var Jon Eriksen Berg. Kirken ble innviet den 30. september 1862, og det er en tømret korskirke med 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, og den har kor i østre korsarm med sakristi(er) i forlengelsen. Videre er det orgelgalleri i vest og gallerier også i nordre og søndre korsarm.
Ifølge jubileumsheftet brant kirken i 1940, uten at det fremgår hvor alvorlige skadene var. Kirken ble omfattende reparert i 1952-54 og restaurert til hundreårsjubileet i 1962. Taket ble tekket om i 1980-82, og det er grunn til å tro at det også senere har vært betydelige reparasjoner. En tilstandsanalyse fra 2008 vitnet om store vedlikeholdsbehov, og i 2010-12 foregikk omfattende restaureringsarbeider i kirken, slik det fremgår av hovedbildet her.
Inventar
Kirken fikk nytt inventar til innvielsen i 1862, men noe av det gamle er siden sporet opp igjen. Altertavlen har et oppstandelsesbilde som er malt av Waldemar Wilberg. I tillegg finnes ifølge kirkeleksikonet deler av en altertavle fra 1638. Det ser ut til å være denne som henger på korveggen til venstre for alterpartiet. Maleriet i hovedfeltet i midten avbilder korsfestelsen og er omgitt av figurer av Moses og Aron. Toppstykket mangler, men har ifølge jubileumsheftet fra 1987 vært rapportert observert solgt til en oppkjøper for Nordiska museet i Stockholm, uten at det har latt seg oppspore.
Prekestolen fra 1862 er laget av Hans Jonsen og Hans Estensen. Den står i høyre del av den tredelte korbuen og har oppgang fra koret. Deler av den gamle prekestolen fra 1600-tallet ble siden sporet opp og i første omgang lagt på kirkeloftet. Etter en foreløbig restaurering kom stolen på plass i bårehuset i 1986.
Døpefonten står på motsatt side av korbuen, men er ikke nærmere omtalt i jubileumsheftet eller kirkeleksikonet.
Kirken fikk sitt første orgel i 1865, bygget av Johannes Malmquist. I 1912 ble det flyttet til Narbuvoll kirke, og man installerte et seks stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet den 1. desember 1974. Det har tolv stemmer, hvorav fem er gjenbrukt fra Olsen og Jørgensen-orgelet, og fronten er også beholdt. Etter at gamleorgelet (Malmquist) hadde gjort tjeneste i Narbuvoll og ble skiftet ut, ble det satt i stand igjen av Jørgensen og brukt på Skui skole i Bærum, men så fant østerdølene ut at de ville bringe orgelet hjem til bygda igjen, og kjøpte det tilbake. Orgelet ble plassert på sørgalleriet, der det fortsatt står, men stemmingen holdt bare gjennom innvielseskonserten i februar 1981 eller knapt nok det. Det fortelles i jubileumsheftet fra 1987 at det ikke er brukt siden.
Begge de to kirkeklokkene er støpt i Amsterdam, den minste i 1733 og den største i 1746. Tidligere fantes det en tredje klokke fra 1698, men denne ble i 1839 solgt til Bardu kirke, der den fortsatt skal være i bruk.
Kirken har ellers noe gammelt kirkesølv samt alterduker fra 1703. I de senere år (2008-2010) har det kommet til kirketekstiler laget av Borgny Svalastog.
Kirkegård
Kirkegården ble anlagt i 1704, først som en halvsirkel på sørsiden av kirken. Den er siden utvidet flere ganger. En gammel kirkestue ble revet i 1955, og i 1958 stod det klart et nytt bygg med både bårerom og kirkestue. Huset, som ligger på vestsiden av fylkesvei 6524, viste seg etterhvert å være utilstrekkelig, men trafikkforholdene gjorde det vanskelig å utvide. Etter mye om og men ble nytt bårehus oppført på nordvestsiden av kirken og tatt i bruk i oktober 1984. Det er parkeringsplass vest for kirken.
Jubileum
I 2012 feiret både Os kirke og Narbuvoll kirke 150-årsjubileum, og i tillegg til at kirkene ble satt i stand, ble det utgitt en jubileumsbok, slik det også ble utgitt til jubileene i 1987 og 1962.
Kilder og videre lesning:
- Jon Ola Gjermundsen og John Holm: Os kirke og Narbuvoll kirke 1862–1987 (Os menighetsråd og Narbuvoll menighetsråd, 1987)
- Kirkesaka i Dalsbygda gjennom 100 år 1910-2010 (Dalsbygda menighetsråd, 2010; omtaler de gamle kirkene)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 617
- Kirkesøk
- Idar Tollan: Altertavler i Rørosregionen og Nord-Østerdal (Breidablikk Forlag, 2005), s. 91–93
- Visitasprotokoller 2014, kapittel 2