Narbuvoll kirke i Os kommune er Nord-Østerdals eneste steinkirke. Det dreier seg om en langkirke med vesttårn tegnet av Chr.H. Grosch. Kirken ble bygget på grunn gitt av Engebret Mikkelsen Østigård (eller Ingebret Mikkelsen Narbuvoll, som det står på et skilt ved kirken; han døde halvannen måned etter innvielsen), og byggmester var Knut Skancke. Kapellet (som det da var) ble innviet to dager etter Os kirke, den 2. oktober 1862. Før et sidegalleri ble revet, hadde kirken rundt 200 plasser. I dag har den rundt 150.
Kirken ble omfattende pusset opp til hundreårsjubileet i 1962. Det ble også utført utvendige arbeider på 1970-tallet og innvendig på 1980-tallet, og i 2010 ble det blant annet installert automatisk ringeanlegg (fra Olsen Nauen) og lukeåpnere, slik det fortelles i menighetsbladet. Dette skjedde i forkant av 150-årsjubileet i 2012, da det ble utgitt jubileumsbok. For øvrig ble det ugitt slike skrifter også i 1962 og 1987.
Interiør og inventar
Koråpningen er spissbuet, og det er et rundt vindu på korets fondvegg, bak og over altertavlen. Alterbildet (fra 1865) ble malt av John Johnsen Osgjelten og viser den korsfestede Kristus, med Maria sittende i sorg ved korset og en hærskare av engler i bakgrunnen. Under bildet står følgende tekst: «Fader, i din Haand overgir jeg min Aand» (salme 31, 6). Tavlen ble gitt av Ingeborg Holden.
Prekestolen (til høyre for koråpningen) har åttekantet grunnform og rektangulære fyllinger med dekorativt mønster. Døpefonten står like ved siden av prekestolen og har form som et bord der kummen utgjør en fordypning. Den er utført av Høs-Knut og ble skjenket av lensmann Jon Skogstad. På motsatt side av koråpningen er en lesepult og i skipets nordøstre hjørne en lukket benk.
Det er orgelgalleri over inngangen i vest. Et harmonium ble tatt i bruk i kirken i 1906 og befinner seg nå i den gamle skolen i Tufsingdalen. I 1912 overtok Narbuvoll orgelet fra Os kirke, uten at det fremgår klart av litteraturen hva som ble gjort for å sette det i stand. Orgelet viste klare svakheter under krigen, og i 1949 anskaffet man et lite orgel som erstatning. Dette viste imidlertid seg lite egnet til formålet og ble lite brukt. På midten av 1960-tallet ble det solgt, og man gikk i gang med å få restaurert gamleorgelet. Etter problemer med restauratøren fikk man tilbake orgelet i ubrukelig stand og endte opp med å selge det til J.H. Jørgensen, som bygget nytt orgel til Narbuvoll. Det ble installert i 1974, uten at nærmere detaljer fremgår av undersøkt litteratur. (Gamleorgelet ble senere etter noe om og men kjøpt tilbake til Os kirke, der det aldri ble brukt etter innvielseskonserten i 1981.)
Kirken sies i jubileumsheftet å ha to kirkeklokker, hvorav den ene ble gitt av Rasmus Holden (som også bidro til driftsbudsjettet). Det fortelles at den ene klokken sprakk da en finne ble begravet, og at de pårørende måtte bidra til innkjøp av ny klokke.
Kirkegård
Kirkegården er omgitt av steinmur med hvitt plankegjerde oppå, og mellom gravene finnes både bjerk og gran. Det fortelles at det nord for kirken i gamle dager fantes en vintergrav der det var mulig å nedsenke inntil fire kister midlertidig, noe som kunne være nødvendig i en tid med dårligere graveredskaper. Den ble siste gang brukt vinteren 1917–18 og er siden fylt igjen, men i 1995 ble den øverste delen gjort synlig igjen. Ved parkeringsplassen ble det i 1983–87 ble det oppført et kombinert kontorbygg / redskapshus / servicebygg med torvtak.
Kirken er normalt åpen for besøkende et par måneder hver sommer.
Kilder og videre lesning:
- Jon Ola Gjermundsen og John Holm: Os kirke og Narbuvoll kirke 1862–1987 (Os menighetsråd og Narbuvoll menighetsråd, 1987)
- Narbuvoll.no (side tatt av nettet)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 617
- Kirkesøk
- Visitasprotokoller 2014, kapittel 2