Hovinsholm på Helgøya er idag en idyll med blant annet kakeservering. Denne gamle storgården har røtter tilbake til hedensk tid, da det var hov her, som navnet antyder — intet mindre enn fylkeshov for Hedmark. Gården dukker opp flere ganger i sagaene, blant annet i forbindelse med Halvdan Svarte. I gamle dager var navnet bare Hovin (eller Hofvin); holm-leddet skal ha kommet til på 1600-tallet.
Det kommer neppe som en overraskelse at det har stått kirke på stedet i middelalderen. I mangel av håndfaste rester hersker det en viss usikkerhet omkring nøyaktig plassering, men en tradisjon som er formidlet av Gerhard Schøning i 1775, vil ha det til at den stod «paa den østre Siide af Gaarden, hvor endeel af dens Huse nu staae, og hvor et Støkke Jord, liggende østenfor Gaarden, deraf endnu kaldes Capel-Støen.» I en bok om kirkene i Ringsaker antydes det at den ble oppført allerede rundt 1020–1030 og stod på samme sted som det gamle gudehovet. Kirkebyggets beskaffenhet er ikke kjent, men det antydes at det kan ha stått to forskjellige kirkebygg på stedet. Om det endelige forfallet satte inn ved Svartedauden, vites heller ikke, men etter reformasjonen var det dårlig stelt, og hos Jens Nilssøn heter det i visitasskildringen fra 1594: «I synder fra Næs 1 pilskud fra kircken ligger en stor øe vdj Miøss, kallis Øen, paa huilcken ere 15 eller 16. gaarde ligger til Næs, och der haffuer verit en kircke i gammel dage, er nu øde.» Det som var igjen av gjenstander, ble overført til Baldishol kirke i 1612 i forbindelse med en utbygging der. Det ser ut til at gårdene på Helgøya etter dette sognet til Baldishol, som fikk tienden, og frem til 1722 skal alle kirkeverger der ha vært øyinger.
Gjenstander fra Hovinsholmkirken
Den mest berømte gjenstanden som antas å ha fulgt med avleveringen til Baldishol, er det såkalte Baldisholteppet, som altså er fra Helgøya og kunne kalles Hoveteppet. I dag gjenstår bare to felt for månedene april og mai i det som antas å ha vært en billedfrise for alle årets tolv måneder. Undersøkt litteratur sier ikke eksplisitt at teppet ble brukt i kirken som sådan, og det kan nok være vanskelig å verifisere bruken i dag.
Kilder og videre lesning:
- Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), særlig s. 14–15
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Hedmark fylke (Riksantikvaren), s. 32
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Axel Coldevin: Norske storgårder (Aschehoug: Oslo, 1950), bind II, s. 433–448 (om Hovinsholm gård)