Gravberget kirke er ikke bare et kultsted for troende, men også en kultkirke for arkitekturinteresserte. Denne nordligste av finnskogkirkene er en av Norges mest særpregede etterkrigskirker der den ligger (eller står) i relativt åpent landskap sammenlignet med omgivelsene ellers.
Området ved Gravberget ble ryddet av finner, og familien Kiær kjøpte skogområder der i 1856 og bygget Gravberget gård, der det ble innredet kirkestue. Det sies imidlertid at det var kirkelig aktivitet også før det, og at presten døde under en pest i 1719 etter å ha gravlagt 70 finner i en massegrav. Skogen ble etterhvert overtatt av Gravbergsskovens Aktieselskab (Borregaard), som ønsket å bygge en kirke for menigheten. Arkitekt Magnus Poulsson ble kontaktet i 1952, og hans kirke ble finansiert av Borregaard og gitt til kommunen. Det finnes for øvrig utkast (se f.eks. her og her) som er svært forskjellige fra det endelige resultatet. Gravberget kirke har 154 plasser og ble innviet den 30. oktober 1955 av biskop Kristian Schjelderup.
Det er opplest og vedtatt at kirken har form av et grantre. Grunnflaten er nærmest kvadratisk, og tårnoverbygget (takrytteren), som også har kvadratisk grunnflate, er stilt diagonalt i forhold til selve bygget. Det blir altså pyramide diagonalt over pyramide, og fra kirkegårdsporten i steingjerdet går man rett på inngangen på hjørnet av bygget.
Kirkerommet er kvadratisk, men altså med midtgang på diagonalen, og benkene er stilt skrått i forhold til midtgangen. Kirkerommet er i det vesentlige dekorert av Thorstein Rittun og Dag Frogner, og da blir det ikke akkurat mørkt og humørløst. Det er figurmalerier på galleribrystningene (som i en rekke østerdalskirker) og marmorerte søyler. En anekdote forteller at Rittun prøvde seg på et korsfestelsesbilde før Poulsson bad ham om å holde opp med det der. Kanskje er det en omarbeidet versjon av denne figuren vi ser på galleribrystningen under orgelet. I sakristiet er for øvrig et korsfestelsesbilde i nær kopi etter Guido Reni.
På alteret står — uvanlig nok i en luthersk kirke — en skulptur av Maria og barnet laget av Arnold Haukeland. Prekestolen står bak og over alteret, slik at det blir en slags prekestolsalter. Døpefonten står foran alteret. Den er tegnet av arkitekten og laget av Strømme Berg, hugget ut av en orestamme.
Orgelet (fra 1973) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og kirkeklokken er fra 1896, gitt i gave til den daværende kirkesalen.
På kirkegården er det bårehus og redskapsbod som føyer seg fint inn i helheten.
En rekke skisser og planer fra arkitektens side er å finne i Digitalt museum.
Kilder og videre lesning:
- Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008; ISBN 978-82-91399-12-6), s. 94–101
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 628
- Kirkesøk