Bakgrunn
Elverum har hatt kirke siden middelalderen. En liten stavkirke omgitt av en kirkegård antas å ha ligget omtrent der Triangelparken er i dag. Denne kirken ble plyndret for alt av verdi under syvårskrigen og forfalt videre utover 1600-tallet, men fikk også nytt inventar. På begynnelsen av 1700-tallet lakk det gjennom tak og vinduer.
Kirkebygg
Julen 1729 tiltrådte Morten Leigh som sogneprest i Elverum, og han klarte tydeligvis å organisere tilstrekkelig innsats til å få oppført ny kirke. En laftet korskirke ble tegnet av Nicolai Gustav Sandberg og oppført av Even Baardset, og stod under tak i juli 1736. Et år senere hadde kirken også tårn, oppført av Sven Olsen Traaset, som vi kjenner fra en rekke kirker i Valdres og Gudbrandsdalen. Kirken ble innviet som Vår Frelsers kirke den 28. januar 1738, og den har 700 sitteplasser.
I 1878 ble kirken omfattende endret etter datidens smak etter planer av Henrik Thrap-Meyer. Utvendig ble kirken malt hvit istedenfor brunrød, og vinduene ble gjort smalere. Innvendig ble tømmerveggene panelt og hvitmalt, himlingen ble hevet og nesten alt det gamle inventaret ble skiftet ut. Bare prekestolen og selve alterbildet ble beholdt. På 1930-tallet var det ønske om tilbakeføring, noe som ble vanskeliggjort av at de gamle tegningene var borte. Arbeidet ble utført i 1937-38 under ledelse av Simen Øyen. Veggpanelet ble fjernet, og inventaret ble oppsporet forskjellge steder på bygda. Vinduene fikk tilbake sin oppprinnelige form, og ytterveggene ble malt om. I 1986 var kirken stengt i ti måneder for rehabilitering på grunn av råte- og murskader. Kirken hadde da begynt å sige i hjørnene. Også senere har det vært problemer med siging, og i 2006 ble et utført omfattende rehabiliteringsarbeider. Ved den anledning så det først ut til at den opprinnelige takhimlingen fra 1738 ville bli restaurert, men det skjedde ikke. I stedet ble den tildekket, men det skal være mulig å restaurere den senere. Gjenåpning var i mai samme år.
Inventar
Altertavlen til gamlekirken ble skåret av Johannes Skraastad i 1686 og befinner seg nå i Tørberget kirke. Ifølge jubileumsheftet for Elverum kirke er også prekestolen og døpefonten i Tørberget fra Elverum, uten at det fremgår hvem som har laget dem. Dagens altertavle, prekestol og døpefont ble laget til kirkens åpning.
Maleriet i storfeltet viser Jesus på korset. Det og en tegning for tavlen skal ha blitt sendt opp fra København, og Roar Hauglid mener opphavsmannen kan være Johan Friedrich Ehbisch. Tavlen skal senere ha vært et slags forbilde da Lars Pinnerud skar altertavlen til Ytre Rendal kirke. Prekestolen og døpefonten skal være laget av Nils Hansen Engen og Ole Gundersen, i likhet med korskillet og alterornamentikken. Prekestolhimlingen bærer kongemonogrammet til Kristian VI, og hans og hans dronnings monogram er å finne øverst på to obelisker i overgangen mellom koret og skipet. Døpefonten har form av en guttefigur som bærer kummen på hodet, slik det var populært på 1700-tallet. Kirkens to klokker er fra 1746 (fra J.B. Holtermann) og 1795 (fra Erik Schmidt i Christiania).
Kirken fikk nytt orgel (fra Ryde & Berg) i 2007. Det er utgitt en egen bok om det, og den beskriver også kirken ellers og dens historie.
Et krusifiks over korinngangen er fra 1300-tallet. Blant kirkens malerier er et epitafium over Maren Opdal, hennes to menn og alle hennes barn, malt av Peter Andersen Lillie. Andre malerier som har hengt i kirken, er å se på Glomdalsmuseet. Blant kirkesølvet er enkelte gjenstander fra 1600-tallet.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en kirkegård, som igjen er omgitt av et steingjerde. På kirkegården øst for kirken står en gravkapell. Prestegården ligger ca. 300 meter sørvest for kirken.
Menighetsbladet for kirkene i Elverum kan leses her.
Kilder og videre lesning:
- Knut Fjeld: Nytt orgel for en ny tid. Elverum kirke 2006 (Elverum kirkelige fellesråd, 2006)
- Finn Huseby og Knut Fjeld: Elverum hovedkirke 250 år (Elverum, 1988)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 618
- Kirkesøk
- Elverum kirke på Facebook
- Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet/Mittet & co: Oslo, 1950), bind 2, annet halvbind, s. 235–238 (om inventaret)