Bakgrunn
Selv om Skotterud i dag er kommunesentrum i Eidskog, har Matrand vært kirkested siden middelalderen. Bygningselementer ble avdekket ved utgravninger i 1965, og det skal dreie seg om to forskjellige stavbygg hvorav det eldste muligens ble reist rundt overgangen mellom 1000- og 1100-tallet. Kirken er omtalt i Håkon Håkonssons saga, i forbindelse med Håkons reise til Värmland i 1225. Denne skal ha brent like etter Svartedauden, og kirke nummer to, som var større, omtales bl.a. i Biskop Eysteins jordebok (1394). Middelalderkirkene var viet til Olav den hellige, som skal ha hvilt her under en flukt til Sverige i 1028.
Kirkebygg
Dagens kirke er fra 1665. Det er en laftet korskirke oppført av byggmester Knut Mortensen. Han hadde noen år tidligere oppført den noe mindre Kvikne kirke, og samme mønster er fulgt. Det etterhvert noe skjeve sentraltårnet ble oppført av Oluf Wernersen (sønn av Werner Olsen) i 1681. Kirken var opprinnelig upanelt, men har fått stående panel. (Fra 1814 til 1856 var det synlige kulemerker i panelet etter trefninger under krigen.) Taket var opprinnelig spontekket, men er nå (siden 1856) tekket med skifer. Antall sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 350.
Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korområdet er i østre korsarm og fremstår som et lavt podium hevet et lite trinn over resten av kirkerommet. Alterpartiet er enda et trinn høyere, og det er galleri bak alteret.
Inventar
Kirken har rester av en barokk altertavle fra 1667, med et krusifiks der Kristus bærer kongekrone snarere enn tornekrone, som er det vanlige. Restene er montert mellom et søylepar under galleriet og er tatt ut av en tavle som tidligere omgav den.
Prekestolen er i koråpningens venstrekant. Døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet. Den har en billedfrise om Sigurd Fåvnesbane. Et døpefat i messing (med inngravert bilde av syndefallet) ble gitt i gave til kirken i 1682.
Et Olsen & Jørgensen–orgel fra 1898 ble restaurert i 1974. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen. I våpenhuset er en gammel minnetavle som nokså detaljert gjør rede for en sponsors bidrag til oppussing av og inventar til kirken. Det finnes også en utstilling av mynter og andre gjenstander fra nevnte arkeologiske utgravninger.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg et stykke nordover langs østsiden av Vrangselva. Like vest for kirken står et krigsminnesmerke for en som falt i Østre Gausdal. Prestegåden er et lite stykke vest for kirken, vest for riksvei 2 og Rødbergvegen (fylkesvei 331). Folkestua er imidlertid flyttet derfra til like ved siden av kirken. Den fungerte en periode som grendeskole, kirkestue og kommunehus. I dag huser den et skolemuseum.
Kilder og videre lesning:
- Arne Optjernsberget (red.): Eidskog kirkes 325-årsjubileum (Eidskog menighetsråd, 1990)
- Arkitekturhistorie.no
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 630
- Kirkesøk
- Menighetsblad for Eidskog, nr. 1/2008, s. 2