Bakgrunn
Om det var noen form for kirkebygg i Dalsbygda (Os kommune i Østerdalen) i middelalderen, vet man vel ikke med sikkerhet, men funnet av noen tykke steinheller ved rydding omkring Brattåstrøa i 1930-årene gjør at enkelte tror det kan ha eksistert en pilegrimskirke eller et bønnehus deromkring. Senere har Dalsbygda i alle fall sognet til Os, som fikk sin første kirke i 1638, om enn på et sted som etterhvert ble regnet som uegnet, slik at man bygget ny kirke der den gamle inngikk, på et nytt sted i 1703. Siden fikk Os ny kirke i 1862. Da kirkegården der måtte utvides i 1908 og det var litt problematisk å få tak i tilleggsjord, begynte noen å arbeide for hjelpekirkegård i Dalsbygda. Grunn til denne ble avstått gratis og tillatelse gitt. Kirkegården ble inngjerdet, kapell reist og klokke installert, og det hele ble innviet den 17. oktober 1910. Senere ble en større klokke kjøpt etter en gave i 1914. Begge klokkene er fra Olsen Nauen.
Kirkebygg
Da Tolga prestegjeld fikk ansatt en hjelpeprest med bosted i Os i 1951, ble det også holdt gudstjenester i Dalsbygda, og kirkespørsmålet ble aktuelt. Diskusjoner munnet ut i at man skulle bygge en kirkestue, en slags småkirke. Tegninger ble utarbeidet av Jens Ormhaug, og byggeleder var Melkor Henningsmo. Kirkestuen ble innviet den 30. oktober 1960 av biskop Kristian Schjelderup, som hadde med seg åtte prester. Kirken er en langkirke i tre med 150 plasser.
Kirken hadde døpefont og prekestol fra starten, men mye kom til etterhvert. I 1965 ble det installert et orgel med syv stemmer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. De første ti årene ble kapellet brukt som klokketårn, men så ble det besluttet å bygge tårn i form av en takrytter, dit klokkene ble flyttet. Dette ble oppført av byggmester Kjellmark og innviet den 25. oktober 1970. Videre ble bygget oppgradert med sakristi i 1978, og etter at visse formaliteter var bragt i orden, fikk bygget fullverdig kirkestatus fra og med 1982.
Inventar
Altertavlen er et trerelieff med tittelen «Misjonsbefalingen» (og påmalt teksten «Gjør alle folkeslag til disipler», jf. f.eks. Matt. 28, 16–20) utført av Eystein Vingelsgaard. Den kom på plass i 1963. Etterhvert begynte strukturen i treet å endre seg, og i 2009 ble tavlen malt av Gun Løken til femtiårsjubileet. Det gamle snertingdalorgelet, som hadde skrantet i en årrekke, ble byttet ut med et digitalt orgel i 2007, plassert der prekestolen stod. Istedenfor prekestolen fikk kirken en lesepult laget av Torleif Sund. Det gamle orgelet ble fjernet, og det kom sitteplasser på galleriet der orgelet hadde stått. (I 2006 hadde det versert planer ved Arne Sæther og opprinnelig arkitekt Ormhaug om å utvide kirkeskipet i bredden, men de ble ikke iverksatt.) Dåpsventerom ble innredet i gangen over våpenhuset i 2007, og det ble anskaffet nye kirkestoler til jubileet. Også døpefonten ble byttet ut, og mye annen oppussing ble utført med dugnadsinnsats.
Kapellet i våre dager
Etter at kirkestuen hadde fått tårn, var man litt i villrede om hva man skulle gjøre med kapellet. Det ble vurdert revet, men etter en avstemning ble det besluttet bevart. Det ble restaurert og fikk nytt tak og utvendig maling i 1982, og i 2003 ble det malt innvendig. I kapellet henger bilder av en rekke personer som har bidratt til kirkearbeidet gjennom årene. Kapellet ser ut til å være i relativt god stand, og det kan virke som om bruken fortsatt diskuteres. Både kirken og kapellet er åpent for besøkende om sommeren.
Det ble feiret femtiårsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for kapellet i oktober 2010.
Kilder og videre lesning:
- Kirkesaka i Dalsbygda gjennom 100 år 1910–2010 (Dalsbygda menighetsråd, 2010)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 617
- Olav Hummelvoll: Annexkjerka på Brattåstrøa, i Hembygda 1986 (Os kulturstyre, 1986), s. 20–22
- Kirkesøk
- Visitasprotokoller 2014, kapittel 2