Før Brandval kirke ble oppført i 1651 eller der omkring, var det to kirkesteder i Brandval: Berger (eller Berga) og Furulund. Berger kirke lå ved det som nå er Vestre Berger gård, oppført på et tidligere hedensk kultsted etter at Olav den hellige kristnet området på 1020-tallet. Dette er nær Roverud, altså ganske langt sør i Brandval, men det var ingen utpreget tettstedsbebyggelse i området på den tiden. Furulund var ved Kirkhus, vest for Glomma litt nord for der dagens Brandval kirke er.
Berger kirke var viet til jomfru Maria og skal ha hatt ca. 100 ståplasser. Det var formodentlig en enkel kirke, kanskje med rett avsluttet kor, slik en tegning på stedet antyder. Biskop Eystein omtaler kirken i sin jordebok (år 1394), men uten prestbol. Berger antas ellers å ha vært eget kirkesogn til ca. 1400, da Brandval-kirkene ble annekser til Grue. Avfolkingen etter Svartedauden førte på lengre sikt til at man nøyde seg med én ny kirke til avløsning for Berger og Furulund, og den ble altså oppført på gården Brandvold.
Der Bergerkirken stod, er et minneoppslag med informasjon og et kart over gårdsanlegget som ble tegnet i 1783. Av gammel gårdsbebyggelse ellers er en kjellerbu restaurert eller rekonstruert. Det er ellers ingen fysiske spor å se etter kirken.
Kilder og videre lesning:
- Oppslag på stedet
- Wikipedia
- Helge Langen og Halvor Boer (red.): Brandval kirke 350 år. Glimt fra kirkens historie. Brandval menighet de siste 25 år (Brandval menighetsråd, 2001) s. 37–41
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Hedmark fylke (Riksantikvaren)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
