Bakgrunn
Hvis det er noe folk flest forbinder med Baldishol, er det nok Baldisholteppet, som er å finne i Kunstindustrimuseet — eller vil bli å finne når museet åpner igjen, trolig i 2020. Teppet ble funnet under gulvet da kirken ble revet. Det antas at det er en liten rest av en lengre billedfrise, og at det fulgte med over fra Helgøya da kirken på Hovinsholm ble revet i 1612. Baldishol (eller Balleshol) er for øvrig bare et par kilometer fra Nes kirke, som er områdets gamle hovedkirke.
Bygningshistorie
Ut fra stilen til en bevart dørring antas det gjerne at det ble oppført kirke på Baldishol på 1100-tallet, skjønt i boken Kirker i Ringsaker hevdes det at den ble oppført på første halvdel av 1000-tallet. Et annet sted i samme bok omtaler «ei gammel trekirke nevnt første gang på 1400-tallet». Kirken er omtalt av Jens Nilssøn i en visitasskildring fra 1594: «Til Næs er en annex kallis Ballesol ligger i norduest fra Næs 1 fiering der giøris tienniste huer 3. Søndag.» I 1612 fikk kirken et nyere påbygg med materialer fra Hovinsholm kirke, som ble nedlagt ved samme anledning. Det har vært spekulert i om deler av det eksisterende kirkebygget ble revet ved samme anledning. Ved dette tidspunktet ble øyingenes tiende overført til Baldishol, og det fortelles at alle kirkeverger frem til 1722 var øyinger. Gerhard Schøning forteller i en reiseskildring fra 1775 at kirken «berettes at være en af de saakaldte Love-Kirker», hvilket formodentlig betyr at hovedkirken fikk hele tienden på det tidspunktet.
Til tross for mange forsøk på bøting og påbygging forfalt kirken på Baldishol åpenbart, og den er flere ganger omtalt som brøstfeldig. I 1819 ble det søkt om å nedlegge kirken. Det drøyde imidlertid. Det som avgjorde saken var kirkeloven av 1851, som krevde at 3/10 av menighetens medlemmer skulle ha plass i kirken ved en alminnelig gudstjeneste. Dette betydde at det var behov for ca. 1200 plasser i Nes-kirkene. En stund var det snakk om å utvide hovedkirken, men det endte et par tiår senere med at to nye kirker ble oppført og kirken på Baldishol nedlagt. Økonomien gjorde at det tok tid: Kirken på Helgøya stod klar i 1870 og Stavsjø kirke i 1880. Siste gudstjeneste i Baldishol kirke ble holdt den 3. mars 1878, og ti dager senere begynte rivingen.
Materialer og gjenstander fra kirken
Som vanlig i slike tilfeller ble materialer og inventargjenstander solgt på auksjon. Mye ble kjøpt av lokale gårdeiere, og noe har etterhvert endt opp på museum, mens Stavsjø kirke har en rekke gjenstander fra Baldishol. Litteraturen er ikke helt eksplisitt på dette punktet, men det er mulig at noen materialer ble gjenbrukt i Helgøya kirke. For øvrig ser det ut til at Hedmarksmuseet sitter på et utvalg plankebord fra vegger og muligens innertak.
Ikke uventet er enkelte gjenstander fra kirken å finne ved Baldishol-gårdene (østre er gnr. 608 og vestre gnr. 609). Den dag i dag brukes en gammel klokke og en gammel vindfløy fra kirken på et lite stabbursbygg, og ved samme gård finnes en alterstein. På Hjelthjelt på Stavsjø oppbevares en del av prekestolhimlingen, og en almissetavle er også i privat eie. De Sandvigske Samlinger har et skap fra kirken, og en bysantinsk stol befinner seg i Kunstindustrimuseet. (Sistnevnte befant seg på Sterud gård, og det er ikke helt klart om den faktisk har vært i kirken.) Videre avbilder Domkirkeodden enkelte gjenstander som undertegnede ikke har klart å lokalisere eieren av, så som noen noen orgelpiper og tidligere nevnte dørring. Er de i Hedmarksmuseet?
Stavsjø kirke har altså en rekke gjenstander fra Baldisholkirken. Her finner vi en kalk og disk, en minnetavle fra 1685 som sies å forestille vingårdsarbeiderne (den har henvisning til den aktuelle passusen i Matteusevangeliet, men bildet er dominert av kirker, og det ser ut til at nattverd forrettes), en kiste datert 1664 som trolig har blitt brukt til oppbevaring av ornamenter, en bibel fra 1860, div. salmebøker, eksemplarer av Luthers prekener og Lindemans koralbok fra 1838. I våpenhuset er en kopi (fra 1980-årene) av Baldisholteppet.
Kilder og videre lesning:
- Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), særlig s. 15–19, 61–62 og 65–68
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Hedmark fylke (Riksantikvaren), s. 29
- Riksantikvarens Kulturminnesøk