Bakgrunn, tidligere kirker
Det har vært kirke på Rena siden middelalderen, men inntil 1768 var kirkestedet ved den gamle prestegården (gnr. 9), rundt en kilometer lenger nord.
Ifølge Åmot bygdebok skal det ha blitt oppført en kirke i 1529, skjønt Riksantikvarens Jan Brendalsmo holder muligheten åpen for at det kan ha dreid seg om en større istandsetting eller ombygging. Denne kirken skal ha vært en stavkirke, og den ble revet i 1628, idet en tømret korskirke ble oppført dels på de samme tuftene. Denne ble så revet på siste halvdel av 1700-tallet, idet ny kirke ble oppført på dagens kirkested, 650 meter lenger sør, i 1768 (ikke 1786, som det står hos Brendalsmo/Riksantikvaren). Den ble vigslet den 19. juni 1769. Orgelet fra denne kirken er å finne på Glomdalsmuseet, og inventargjenstander er overført til dagens kirke.
Da så kirken fra 1768 var moden for utskifting, ble det diskusjon om man skulle bygge i bindingsverk, som var vanlig for større bygg, eller laftet. Det ble først fattet vedtak om bindingsverk, og Henrik Bull leverte tegninger i 1892. Planene ble imidlertid ikke godtatt, og det var årelange stridigheter lokalt. Vedtak i 1895 og 1896, etterfulgt av departementsgodkjenning i 1898, resulterte i laftekirke, fortsatt tegnet av Bull. Den gamle kirken ble revet i 1899 og den nye oppført i 1899–1901 ved byggmester var Martin O. Bråten fra Åsnes.. Den ble vigslet den 17. januar 1902.
Kirkebygg
Åmot kirke er et av de mest overdådige laftede byggverkene vi har, en korskirke i dragestil som iblant omtales som Tømmerkatedralen. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 600 sitteplasser.
Interiør og inventar
Laftetømmeret er synlig i kirkerommet og malt. Det er gallerier i tre korsarmer. Altertavlen og prekestolen ble laget av Peter Kastrud fra Fåberg i 1775 og er overtatt fra den tidligere kirken. Det fortelles at Kastrud studerte inventaret i sin hjemlige Fåberg kirke før han laget Åmot-inventaret. På hver sin side av altertavlen er søyler med de allegoriske figurene Justitia og Pietas. Også disse er skåret av Kastrud. De var plassert i sakristiet før de fikk plass i koret ved femtiårsjubileet. Samtidig ble et stort glassmaleri i jugendstil som hadde prydet veggen bak altertavlen, flyttet til gravkapellet.
Kirken har en klebersteinsdøpefont fra 1902 etter Bulls tegninger, men denne står nå plassert nær inngangen og er ikke i vanlig bruk. I stedet har man tatt i bruk den gamle døpefonten fra 1775–76 (med sølvfat fra 1777). Den forestiller en gutt som bærer selve kummen, og er ikke ulik andre slike fonter fra 1700-tallet. Forfatteren av jubileumsboken regner det for sannsynlig at Kastrud laget denne fonten, men det finnes tilsynelatende ingen dokumentasjon.
Orgelet (14/II + P) ble bygget av Olsen & Jørgensen og er like gammelt som kirken. Det ble i et intervju fra noen år tilbake omtalt som «ganske slitt», og den kalde vinteren 2009/2010 var en ytterligere belastning. Orgelet ble restaurert av firmaet Karl Schuke i 2011.
Kirkeklokkene som brukes i dag, ble gitt til kirken i 1926 og kommer fra det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen. NRK har lydopptak av dem. I tårnet henger også eldre klokker fra 1698 og 1732. Adskillige andre inventargjenstander er omtalt i jubileumsboken.
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og bak kirken står gravkapellet, også det tegnet av Henrik Bull (i 1905) og laftet. Det ble innviet i 1915, og tømmeret er for det meste fra gamlekirken. Det står godt til kirken og er noe enklere i detaljene. I utkanten av kirkegården står Renas gamle brannstasjon.
Kilder og videre lesning:
- Egil Klevgård: Åmot kirke 100 år 1902–2002 (Åmot menighetsråd, 2002)
- Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 186–189
- Åmot kommune
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 622
- Kirkesøk
- Eyvind Lillevold: Åmot bygdebok 3. Med bidrag om geologien (Elverum, 1973)
- Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet/Mittet: Oslo, 1950), annet bind, annet halvbind (= bind 3), s. 307ff. (om Peter Kastrud)
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hedmark (Innlandet)