Vardø kirke

Bakgrunn, kirke nr. 1
Dagens Vardø kirke er den fjerde i byen, som har hatt kirke siden middelalderen. Det gamle kirkestedet er rundt 190 meter sør for dagens kirke. Eldste kjente omtale av en kirke i Vardø er i islandske annaler for 1307, der det fastslås at kirken ble innviet av erkebiskop Jørund («Herra Jorundr for norðr a Halogaland i Varseyiar oc vigði þar kirkiu»). Middelalderkirken ses gjerne i sammenheng med borganlegget og arbeidet for å hindre russisk ekspansjon på 1200- og 1300-tallet, og som ledd i misjonsvirksomhet overfor samene. Vardø by vokste opp rundt dette. Vardø kirke var ifølge reformatsen av 1589 prestegjeldets hovedkirke med Kiberg og Vadsø som annekser.

I 1599 ble kirken omtalt som «et lidet Blokhus, kunde omtrent staae et hundrede Folk udi.» Ut fra kart fra denne perioden antar man at det var en langkirke med smalere/lavere kor, sval på nordsiden og muligens våpenhus i vest. Sent på 1600-tallet (idet vi antar at 1700-tallet hos Riksantikvaren er en skrivefeil) skal den ha hatt våpenhus og tårn eller muligens takrytter. I 1709 ble kirken sagt å stå til nedfalls. Hvorvidt dette var den samme kirken som stod på stedet i 1307, vites ikke; det finnes dem som mener at betegnelsen «Blokhus» (som betegner laftebygg) utelukker dette fordi trekirkene som ble oppført i middelalderen, var stavkirker.

Gamvik museum sies å ha et par kirkedører fra den eldste kirken. Et bilde i boken om kirken viser monogram for Kristian IV.

Kirke nr. 2
Kort etter ble kirkestedet flyttet, og ny kirke ble innviet i 1714. Gamlekirken ble først brukt som lager før den ble revet i 1714–16. Vardø var for øvrig blitt lagt under Vadsø prestegjeld i 1694, men ble gjenopprettet som prestegjeld i 1771. (Historien gjentok seg senere med nedleggelse i 1819 og gjenopprettelse i 1849.) Den nye kirken sies hos Riksantikvaren å ha vært en laftet korskirke med takrytter over krysset og med våpenhus. I boken om kirken vises imidlertid en grunnplan med tårn i vest og tilsvarende rekonstruksjonstegning. Til støtte for dette siteres fra 1720: «Kirken i sig selv vel ny, men dersom hun icke, snareste skiee kand eij allene ofuertaget og Kjøl paa det Vestre Kaars, – men endog et ganske ofuertag generaliteter bekommer, vil Kircken inden kort tid tage merkelig skade.» Samme sted skildres noe av inventaret. Også biskop Frederik Nannestad skildrer inventaret, og han har følgende å si om kirkegården i 1750: «Kirkegaarden er ikun maadelig indhegnet med Torv og Steen (…) Et Steenkast derfra er den gamle Kirkegaard, som endnu er indhegnet, hvor den gamle Kirke har staaet.» Kirken ble solgt på auksjon og endte på kommunens hender i 1862. Befolkningsvekst og konkurranse med Vadsø utløste ønske om større kirke, og siste gudstjeneste i kirken fra 1714 ble holdt den 16. oktober 1870.

Fra de eldste kirkene er bevart et alterskap (gjenstand nr. 859) og en prekestol (gjenstand nr. 906) i Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Kirke nr. 3
Vadsø fikk i 1861 en ny kirke tegnet av Christian H. Grosch, og man ville ikke være dårligere i Vardø. Etter at finansiering var ordnet, ble grunnstein nedlagt den 6. oktober 1867, og Vardøs Grosch-kirke kunne vigsles den 29. september 1869. Det ble imidlertid nødvendig å ta opp gulvet igjen og utføre reparasjoner, så gamlekirken ble altså brukt til året etter.

Kirken fra 1869 var en korskirke i tre med svært korte tverrarmer, vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Det anslås at den hadde i overkant av 400 sitteplasser. Kirken fikk et tysk orgel i 1873. I 1895 fikk den et alterbilde av korsfestelsen malt av Axel Ender med teksten «Det er fuldbragt» (Joh 19, 30) under. Tavlen ble anbragt i Norges Banks hvelv under krigen, og ble reddet på denne måten. Den henger på skipets østvegg til høyre for koråpningen i i dagens kirke. I 1929 fikk kirken nytt orgel (jf. orgelregisteret) og dessuten katedralglass i korvinduene.

Denne kirken ble i likhet med svært mange bygninger i Nord-Norge nedbrent under tyskernes tilbaketrekking i 1944. Etter dette oppdaget man for øvrig at dokumentene i blykassen i grunnsteinen var ødelagt av fuktighet, men det skal finnes kopier.

Dagens kirke
Dagens Vardø kirke ble tegnet av Eyvind Moestue. Grunnstein ble nedlagt den 3. september 1955, og kirken ble vigslet den 5. oktober 1958. Det er en langkirke i betong med (ifølge Kirkesøk) 432 sitteplasser. Kirken har et karakteristisk tårn, og koret er smalere og lavere enn skipet.

Interiør og inventar
Alterbildet på korets fondvegg følger kirkens form. Det dreier seg om et keramikkarbeid utført av Margrethe og Jens von der Lippe. Bildet viser blant annet en skjeggløs Kristus. I tillegg henger altså alterbildet fra den forrige kirken i skipet.

Den enkle prekestolen er til venstre for koråpningen. Døpefonten skal være formgitt av arkitekten. Orgelet på vestgalleriet er fra J.H. Jørgensen og på alder med kirken, jf. orgelregisteret. De tre klokkene ble støpt av Olsen Nauen. En minnetavle fra 1647 fra de tidligere kirkene er tatt vare på og henger på skipets vestvegg under orgelet. På den andre siden av midtgangen henger et ortodokst kors.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ved kirken ser ut til å være fylt opp, men det finnes også en nyere kirkegård i byen. Det gamle kirkestedet kan også besøkes. Det dukker visstnok opp skjelleter iblant når det graves i området der.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden