Bakgrunn
Sirma eller Sirbmá? Kirke eller kapell? Kombinasjoner av disse betegnelsene forekommer, hvilket kan virke forvirrende. Sirma er det norske navnet på en bygd i Tana kommune som kalles Sirbmá på nordsamisk. Kirkebygget ble tidligere titulert som kapell, men Kirkesøk bruker kirkebetegnelsen i dag.
Det fortelles om forsøk på å bygge et bedehus på stedet i 1938, men dette ble ikke fullført. Under krigen ble det halvferdige bedehuset tatt ned og gjenoppført som krambod i Skiippagurra. Så ble laftetømmeret fraktet til Sirma igjen etter krigen og oppført på en ny tomt, også denne gangen ufullført. Nye ildsjeler fortsatte imidlertid arbeidet, og bedehuset kunne innvies den 14. juni 1953. Det var da rødmalt, mens dagens kirkebygg er hvitt (eller off-white).
Under en bispevisitas i 1954 skal biskopen ha antydet at det kunne bli aktuelt med økonomisk støtte til arbeid med å utvide bedehuset og gjøre det bedre egnet til kirkelige formål. Tegninger (1958) ble utarbeidet av distriktsarkitekt Trond Dancke, og byggmester for prosjektet var Ole Johnsen Guttorm. Kapellbygget var ferdig fra byggmesterens side i juni 1959 og ble innviet den 11. september samme år. Ifølge kirkeleksikonet ble hele kapellet revet og nyopppført i 1990. Arkitekt ved den anledning var Magnar Helander.
Kirkebygg og inventar
Dagens Sirma kirke er altså en langkirke i tre fra 1990. Den har ifølge Kirkesøk 80 sitteplasser, og orienteringen er fra sørvest til nordøst. Kirken har en liten takrytter ved inngangen i sørvest, og inngangen er asymmetrisk plassert. Undertegnede har ikke observert kirkebygget innvendig, men en smalere og lavere del i nordøst kan tenkes å inneholde kor eller sakristi.
På korets fondvegg er et kors som fungerer som altertavle. Dette er i kirkeleksikonet datert til 1954, men det kan ikke utelukkes at dette er skrivefeil for 1959, noe som også gjelder annet inventar. Prekestol og døpefont (begge i tre) sies å være laget av Nils Holm. Kirken har et elektronisk Allen-orgel fra 1990 og én klokke.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står like øst for E6, og det er ingen kirkegård på stedet.
Kilder og videre lesning:
- Erik Schytte Blix: To grensekirker (Helfjord, 1961), særlig s. 28–34
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 95
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk