Bakgrunn
Seida er en bygd rundt fire kilometer nord for kommunesenteret Tana bru. Internatskole ble oppført på stedet i 1956, og det ble søkt om å ha skolekapell i tilknytning til gymsalen, noe man fikk nei til. Dernest prøvde man å få midler til å tilføye kor på et læstadiansk bedehus i Vestre Seida. Heller ikke dette førte frem. Det ble imidlertid tilslutning om et forslag om å oppføre et kapell i Østre Seida. Kapellet ble tegnet av Trond Dancke. (Kirkeleksikonet, som for øvrig feildaterer kapellet, krediterer også Inge Fred Dervo.) Planene ble godkjent i desember 1959, byggearbeidet begynte høsten 1960 og kapellet ble vigslet 2. pinsedag (22. mai) 1961.
Kirkebygg
Øvretana kapell er en trekirke med 150 sitteplasser. Hvilken form har den? I «Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld» sies det sekskantet, i kirkeleksikonet (med kopister) sies det åttekantet. Satellittbilder tyder på at sistnevnte er riktig, men det er også noen tilbygg (eller hva vi skal kalle dem) rundt denne uttrukne åttekanten. Det er tårn i sørøst, der inngangen er. Kapellet sies å være inspirert av flyttsameteltets konstruksjon. Det sies i «Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld» å være rødmalt, men et nyere bilde viser det som hvitmalt.
Interiør og inventar
Undertegnede har ikke sett interiørbilder fra kapellet, men «Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld» forteller at koret er i samme bygningsdel som skipet, og at det har sakristi på hver side med inngang utenfra og fra skipet. Det skal finnes et stortm trehvitt kors over alteret, et inntrykk som bekreftes av kirkeleksikonet. Kirkeleksikonet daterer klokken til 1947, men «Kirker og kirkeliv» forteller at ny klokke ble innkjøpt i 1964. Kapellet skal ha et lite harmonium.
Kirkegård og omgivelser
Kapellet står helt øst på kirkegården og har lengdeakse fra sørøst til nordvest. Øst for det hele går fylkesvei 890.
Kilder og nærmere lesning:
- Erik Schytte Berg: Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld. Tana, Gamvik og Berlevåg sokn (1965), særlig s. 77–79
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 95
- Wikipedia
- Riksantikvarens Kulturminnesøk