Bakgrunn, tidligere kirker
Lebesby er en relativt stor kommune, men den var enda større i gamle dager, da den omfattet det meste av dagens Tana, Berlebåg og Gamvik. Lebesby kirkested er omtrent ni og en halv mils kjøring sør for kommunesenteret Kjøllefjord, der rundt 70 prosent av kommunens befolkning bor. Prestegjeldet het da også Kjøllefjord tidligere og hadde altså Kjøllefjord som hovedsogn. Fra 1819 ble imidlertid Lebesby hovedsogn og gav navn til det samme prestegjeldet, skjønt det har vært grensejusteringer og omrokeringer.
Stedets kirkehistorie føres av forfatteren av en jubileumsbok fra 2003 tilbake til rundt 1718, da Thomas von Westen skal ha latt oppføre et lite «finne capel». Dette skal ha fått status som annekskirke et par år senere og fra 1819 som sognekirke. Kanskje lignet dette kapellet på det såkalte Samekapellet som von Westen fikk oppført ved Gullholmen i Tana rundt 1720, og som ble flyttet til Kjøllefjord i 1856. Dette antydes ihvertfall i boken, men det finnes ingen bilder. Da Lebesby ble hovedsogn i 1819, flyttet presten dit. Prestegården i Kjøllefjord ble stående i 17 år før den ble flyttet til Lebesby og brukt som skolestue. Det omtalte kapellets plassering er ukjent, og det er heller ikke kjent når det ble revet.
Det ble også behov for å bygge ny kirke. Byggingen begynte i 1819, men ting tok tid, og det kan se ut til (uten at det er entydig bekreftet) at kirken ble ødelagt og måtte bygges på nytt fordi den var blitt stående uten tak. Først i 1834 ble kirken ferdigstilt, med innvielse den 9. august. Denne kirken kalles Lebesby kirke 1 hos Riksantikvaren. Hvordan kirken fra 1834 så ut — eller om den var en langkirke eller korskirke — vites egentlig ikke. Jubileumsbokens forfatter gjetter på langkirke, men vi vet ikke. Kirken stod ikke lenge. Den ser ut til å ha vært i dårlig stand, og det er mulig at den var i minste laget. Allerede i 1873 var man i gang med å planlegge ny kirke. Denne stod ferdig rundt 1880. (Riksantikvaren sier 1881, men et notat fra kirkedepartementet viser til 1880. Spiret på vindfløyen hadde årstallet 1879.)
Lebesbys andre kirke var en laftet langkirke tegnet av Håkon Mosling. Den hvite kirken hadde vesttårn, og koret var lavere/smalere og rett avsluttet. Bak dette var et etter bilder å dømme polygonalt avsluttet sakristi. Kirken hadde et kors ved alteret i begynnelsen, slik at sakristidøren var godt synlig fra kirkerommet. Etter innsamling fikk imidlertid kirken altertavle. Jubileumsboken oppgir ikke kunstner, men gjengir et bilde der tavlen ses i bakgrunnen. Denne kirken gikk med da tyskerne brente Finnmark under tilbaketrekningen i 1944. Etter krigen tok det noen år før ny kirke ble oppført.
Dagens kirkebygg
Dagens Lebesby kirke ble tegnet av Odd Borgrud Pedersen og oppført i 1959–1962 ved byggmester Mathias Paulen, med vigsling 22. juli 1962. Det er en langkirke med 170 sitteplasser. Den har nokså høy takkonstruksjon, som som gir den et naustaktig preg. På mønet står en takrytter. I tillegg til selve kirkedelen har bygget et par andre fløyer.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri over våpenhuset i vest. Koret er i samme bygningsdel som skipet, på et podium hevet to trinn over skipets gulv.
Altertavlen er malt av Jardar Lunde, og på korveggen over den henger et krusifiks.
Døpefonten er kalkformet, og prekestolen er av et slag man kan tenkes å finne i endel arbeidskirker. Siden orgelregisteret ikke omtaler noe orgel i kirken, får vi anta at den ikke har pipeorgel (eller hadde rundt 1992).
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og det er også en kirkegårddel på den andre siden av Teistveien. Utenfor kirken står en minnestein for Anton Johansen, også kjent som Lebesbymannen.
Kilder og videre lesning:
- Harald Barbala: Lebesby kirke. Lebesby kirkehistorie 1718–2002 (Lebesby menighetsråd, 2003; ISBN 82-303-0060-7)
- Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard
- Travel-north.no
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Finnmark