Kiberg er et tettsted i fastlandsdelen av Vardø kommune — eller tidligere tettsted, ifølge Wikipedia, som forklarer at innbyggertallet er under minimumsgrensen for å regnes som tettsted. Kiberg har et bedehuskapell fra 1924, men før det stod det kirke på stedet fra middelalderen til 1700-tallet. Dette skal handle om de kirkene.
Kiberg er i Reformatsen (1589) omtalt som anneks til Vardø: «Kyberg fra Wardøen j wegsøe». På slutten av 1500-tallet ble kirken omtalt som følger: «Suduest fra Wardöen en j miel ligger inde paa faste lande it werdt, heder Kybberyg, boer och en stor hob folck, och det ligger i Wardöe prestegield».
Ny kirke stod klar i 1667, og det antas at gamlekirken ble revet omtrent på den tiden. Det ser ut til at den nye kirken ble oppført like vest for gamlekirken. Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren forteller at denne kirken var blitt bygget i Bergen og (materialene, formodentlig) fraktet til Kiberg, og at Kiberg var Finnmarks nest rikeste kirke rundt 1698. I kirkebøkene heter det for 1728: «…ble for Kiberg Kirke til hendes yderste Fornødenhed som Taarnet formedelst Taarnstokkenes Forraadnelse truede med Nedfald efter Kirkeværgernes Rasmus Rasmussens og Anders Andersens Begjæring til Kjøbmanden i Warøe Johan Wedeke mod hans egen Regning og Kvittering betalt: 4 store Spirer, 12 Hakespiger, 200 dobbelt Spiger…» Kirken ble tjærebredt i 1731. I 1742 fikk klokkeren betalt for snømåking. Videre heter det: «Snart efter blev dog Kirken sløjfet, thi i 1747 betaltes til 2de Mænd «for at føre 2de Klokker fra den forfaldne og bortsolgte Kibergs Kirke til Wardøe».» Kirken var altså nedlagt og solgt. Av kirkens utstyr ellers, sies det, ble noe overført til Nesseby kirke. Det ser ut til at det gjaldt altertavle og prekestol samt en alterbok fra 1725. Det skal også gjelde minst et par bilder, men for øvrig ser Nesseby-kirken ut til å ha fått inventargjenstander fra forskjellige steder, slik at det kan være tvil om hver enkelt gjenstands opphav.
Det er vanskelig å fortstå hvordan alt dette lar seg forene med påstanden om at prost Ludvig Paus (som døde i 1747) rundt 1750 skal ha omtalt kirken som «den smukkeste kirke i hele Finnmarken». (Dette er sitert hos P.R. Sollied i 1901 og gjentas av bl.a. Brendalsmo.) Etter nedleggelsen og rivingen ser det ut til at sporene etter kirken og kirkegården forsvant over tid, skjønt det har vært funnet skjeletter på stedet. I 1891 omtalte visstnok Olaus Nicolaissen kirketuften som meget utydelig, og sa ellers: «saavidt sees kan, er den henved 20 m lang, koret iberegnet; korets bredde har været 6 m, skibets bredde kan ikke nøiagtig bestemmes». Området ble ellers rasert av tyskerne under krigen, idet bunkere ble anlagt på stedet. I 1967 ble det anlagt fotballbane der, og langs veien er det oppført hus.
Det ser ellers ut til at det en gang helt fraflyttede stedet fikk en oppgang i folketallet i form av russiske pomorer. Fra rundt 1890 ble det arbeidet for kapell, noe som altså munnet ut i byggingen av Kiberg bedehuskapell i 1924. I 2019 be det uttrykt bekymring for kapellets fremtid. I visitasprotokollen fra 2022 sies det at kommunale midler er avsatt til vedlikehold. Utover dette er status ukjent for undertegnede.
Kilder og videre lesning:
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Finnmark fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 5–6 (og 3)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om Kibergs første kirkested
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om Kibergs andre kirkested
- Wikipedia om bedehuskapellet
- Roger Skotnes: Kirke og menighet i Kiberg og Vardø (Eget forlag, 1999), særlig s. 73–82
- Erik Schytte Blix: Nesseby kirke 1858–1958 (Menighetsrådet, 1958)
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Finnmark