Bakgrunn, tidligere kirke
Oppføring av kirke i Kautokeino må ses i sammenheng med misjonsvirksomhet overfor samene. Denne sprang opprinnelig ut fra Torne lappmark, der det kom kirke i Rounala på 1500-tallet. Senere kom det kirke i Enontekiö, og det kom forsamlingsstuer på markedsplasser, blant annet i Kautokeino, der presten kunne ha tilhold og forrette gudstjenester. Det ser ut til at Kautokeino prestegjeld ble opprettet i 1673, med Utsjok som anneks, uten at det i første omgang kom noe regelrett kirkebygg. Opprinnelig var det planlagt å oppføre ett felles kirkebygg nær Karasjokka, men dette restulterte i protester fra både Kautokeino og Utsjok, så det ble besluttet at begge steder skulle få kirke. Samene fikk begge steder pålegg i 1699 om å kjøre frem tømmer, og begge kirkene ble tatt i bruk i 1701.
Det som ofte omtales som Kautokeino gamle kirke, ble innviet den 11. februar 1703. Det var en langkirke i tre. Bilder fra 1900-tallet viser en kirke med tårn, kor og sakristi, men en tegning av kirken fra 1799 viser et enklere kirkebygg som må ha fått kor og sakristi tilbygget senere, og som hadde frittstående støpul samt et likhus. Det ser ut til at det var et lite tilbygg på langveggen på nordsiden. Prost Fr. Rode beskrev kirken i 1827: «Den er uanselig og styg, derhos slet vedligeholdt, og naar flere av Menigheden er forsamlede vilde den tillige være for liten.»
Kirken skal ha hatt lite inventar i begynnelsen. Litteraturen omtaler kalk og disk, en alterduk og en bok. Kalken og disken (i tinn) ble visstnok senere solgt til kirken i Utsjok etter at kirken i Kautokeino fikk en sølvkalk i 1728. Denne ble senere stjålet, men gjenfunnet. Altertavle fikk kirken i 1709 med et bilde av nattverdens innstiftelse. I 1740 fikk kirken en ny og større altertavle. Denne tavlen hadde et korsfestelsesbilde.
Som mange andre bygg i Nord-Norge ble Kautokeino kirke brent ned av tyskerne under tilbaketrekkingen fra Nord-Norge i 1944. Før det var dette Finnmarks nest eldste kirkebygg (etter Sankt Georgs kapell). I brannen forsvant også de to altertavlene.
Dagens kirkebygg
Det tok noen år etter krigen før dagens kirke ble opppført på den gamle kirketomten øst for Kautokeino-elven. Den er tegnet av Finn Bryn og ble innviet i 1958. Det dreier seg om en langkirke med vesttårn (eller takrytter?) og bislag utenfor vestinngangen. Koret har skrådde hjørner (som en halv sekskant) og samme bredde som skipet. Kirken har en sørfløy nær koret, og denne har igjen en fløy vestover. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 272.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri over inngangen. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Prekestolen er nær sørveggen. Den er i likhet med døpefonten på alder med kirken. Det er også altertavlen med et bilde av Jesus som den gode hyrde malt av Jørg Mind. Kirkeleksikonet og orgelregisteret ser ut til å være enige om at kirken har et åtte stemmers Jørgensen-orgel fra 1965.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordvestre hjørne. Deler av kirkegården har betydelig vegetasjon i form av trær.
Kilder og videre lesning:
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 93
- Adolf Steen: Kautokeino gamle kirke (Forlaget Norges samemisjon, 1969)
- Alf Isak Keskitalo: Guovdageainnu suokhangirji. Kautokeino sognebok (Kautokeino kommune, 1998)
- Peter Lorentz Smith: Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk regionalstudie (Aschehoug, 1938)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk