Bakgrunn
Austertana er, ikke overraskende, den østligste av Tanafjordens fjordarmer, og navnet betegner også bygda med samme navn, rundt tre mil nord for kommunesenteret Tana bru. Austertana hadde et bedehus, Betel, oppført i 1920-årene. Det ble ikke gjenoppført etter krigen, men skadeerstatningen gikk til bygging av Austertana kapell. I 1949 stilte Edvard Pettersen to mål tomt til rådighet for oppføring av kapell, og det ser ut til at det var planlagt å basere dette på tegninger av Esben Poulsson, som tegnet Tana kirke. Dette ble det imidlertid ikke noe av. Fra 1952 gav biskopen tillatelse til å utføre kirkelig dåp i Fredheim bedehus. Austertana kapell ble tegnet av Trond Dancke, som var fylkesreguleringsarkitekt i forbindelse med gjenreisningen etter nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms under andre verdenskrig. Byggingen (under byggmester Ole Aslaksen, med Per Biggi som byggeleder) begynte åpenbart lenge før endelig godkjenning ble gitt den 21. februar 1958, for allerede 28. mars samme år kunne biskopen vigsle Austertana kapell. I dag bruker Kirkesøk kirkebetegnelsen for bygget.
Kirkebygg
Austertana kirke er en langkirke i tre med 144 sitteplasser. Kirken har en liten takrytter på mønet ved vestinngangen, og bygget har et par små tverrstilte utbygg. Ifølge «Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld» er det dåpssakristi på nordsiden like innenfor hovedinngangen, prestesakristi nord for koret og kirketjenersakristi sør for koret.
Interiør og inventar
Det er galleri over våpenhuset, og koret er i samme bygningsdel som skipet, med smale sakristideler på hver side. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Kirkerommet er møblert med stoler.
Kirkeleksikonet har lite informasjon om inventaret. Alterbildet viser engelen som kommer med julebudskapet til hyrdene på marken. Prekestolen står i korets venstrekant og er i likhet med døpefonten av tre. Ifølge «Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld» har kirken dåpsfat og dåpskanne som tidligere ble brukt i Tana kirke på Langnes (1851–1892). Klokken sies å være støpt av O. Olsen & Søn, og kirken sies å ha et harmonium fra Vestre orgelfabrikk.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på østsiden av fylkesvei 890. Det er ikke kirkegård på stedet.
Kilder og nærmere lesning:
- Kirkesøk
- Erik Schytte Berg: Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld. Tana, Gamvik og Berlevåg sokn (1965), særlig s. 73–75
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 94
- Wikipedia
- Riksantikvarens Kulturminnesøk