Bakgrunn
Viker kirke er på vestsiden av Sperillen, drøyt to og en halv mil fra Hallingby og Hval kirke. Det ser ut til å være et relativt gammelt kirkested: En liten trekirke (trolig en stavkirke som var gavekirke) er omtalt første gang i 1462 og den er også omtalt av Jens Nilssøn i forbindelse med en visitasreise i 1594. Ifølge Nilssøn var kirken ute av bruk, men den var i bruk igjen på 1600-tallet og ble på 1680-tallet sagt å ha det nødvendige utstyr. Konkret plassering eller teknisk beskaffenhet er ikke kjent, men det later til at kirken etterhvert ble for liten, og dagens kirke ble påbegynt i 1690-årene. Kirkeorganisatorisk status har variert noe gjennom tidene. Etter Svartedauden var kirken i perioder anneks under Hole og Norderhov, men da Ådal prestegjeld ble utskilt fra Norderhov i 1857, ble Viker hovedkirke. Senere overtok Hval kirke den rollen, og Viker fremstår i dag som relativt avsideliggende.
Kirkebygg
Kirken ble innviet i 1702 og sies å være Ringerikes eldste bevarte trekirke. Det er en laftet langkirke med et ganske kraftig (men ikke særlig høyt) vesttårn (oppført i 1721 ifølge «Norges kirker», 1725 ifølge Wikipedia, som støtter seg på kirkeleksikonet). Kirken ble reparert i 1825, ifølge regnskapene, og det er dette årstallet vi finner på vindfløyen. Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er et sakristitilbygg fra 1901 i forlengelsen av koret. Det er i bindingsverk og inneholder både prestesakristi og dåpssakristi. Kirkebygget har utvendig panel av varierende typer. Koret har hatt en sørportal, men den ble blokkert igjen ved arbeider planlagt av arkitekt Lars Backer i 1921. Antall sitteplasser oppgis i jubileumsboken til 250 inkludert galleriet, mens Wikipedia opererer med 150.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken oljede tømmervegger. Skipet har åpen himling, og koret åpner seg mot skipet i full bredde. Det er gallerier i vest, langs nordveggen og langs omtrent halve sørveggen.
Alteret er fra 1600-tallet og er overført fra gamlekirken. Altertavlen er trolig fra 1720-årene og stafferingen fornyet i 1791. Et maleri i storfeltet viser korsfestelsen. Det er omgitt av pilastre på sidene med Moses og Aron utenfor dem igjen. Over bildet er en bladkrans som omgir et felt med Kristian VIIs kongemonogram. Prekestolen har fem fag og antas å være fra 1600-tallet, staffert på 1700-tallet. Den har himling. Den åttekantede døpefonten er fra 1728 og har himling. Over koråpningen henger et krusifiks. Det har tidligere vært korskille i kirken.
På vestgalleriet står et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1985. Tidligere har kirken hatt et orgel fra 1876 fra E.F. Walcker i Ludwigsburg. Kirken har ifølge to klokker. Den ene er støpt i 1721 av Jan Albert de Grave (Amsterdam). Den andre er fra 1842 og bærer giverens navn. Det finnes også enkelte gamle møbler og annet inventar. Dette er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har flere bilder. Noen bilder finnes også hos Kirkesøk.
Kirkegård
Kirkegården, som for en stor del er omgitt av steingjerde, er utvidet flere ganger, så som i 1903, 1924 og 1955. Ved porten i nordmuren er det et portaloverbygg med saltak, og det finnes noen støpejernskors på steinmuren. En tidligere allmuestue ble flyttet og gjenoppført som gravkapellet vest for kirken med innvielse i 1926. Huset har et tilbygg fra 2001 og brukes nå som kirkestue. Et likhus som stod i vinkel til dette ble revet i 1960-årene. Ved parkeringsplassen på nordsiden står et (formodentlig) kombinert servicebygg og redskapshus samt et mindre redskapshus.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Anders Skrataas: Viker kirke gjennom 300 år (Ådal menighetsblad, 2002)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 525
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Buskerud