Bakgrunn
Svene i Flesberg (Numedal) hadde kirke i middelalderen. Sognet er omtalt på 1300-tallet, og i en visitasrapport fra 1595 omtaler Jens Nilssøn kirken (Sueningh eller Suein) som anneks til Flesberg. Middelalderkirken var etter alle solemerker en stavkirke, men det finnes ingen avbildning eller beskrivelse av den. På 1660-tallet rapporteres kirken å være i dårlig stand, og dagens kirke ble oppført i 1738 på grunn fra gården Svenesund, som ligger på den andre siden av Lågen. Den laftede korskirken ble innviet som «Den hellige treeninghets kirke». Den har rundt 200 sitteplasser.
Kirkebygg
I utforming og størrelse er kirken ganske lik Lyngdal og Flesberg, men den har sakristi mellom østre og nordre korsarm. De delene av kirken som går i lengderetningen, er ca. halvannet omfar høyere enn tverrarmene. Kirken har utvendig panel (fra 1777, med deler fornyet rundt 1874), mens laftestokkene er synlig inne i kirken. Det er takrytter over krysset. Østre korsarm utgjøres av koret, og det er et korskille (fra 1800-tallet) i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Vestre og søndre korsarm har gallerier, og nær krysset er det flere pulpiturer (lukkede stoler). Takrytteren bæres av fire søyler i kirkerommet. Interiøret er malt om flere ganger. Dagens interiørfarger er fra 1981 og skal ligge nær de opprinnelige fargene.
Inventar
Alterbildet ble malt av Niels Bragernes i 1696 og er overført fra gamlekirken. Bildet viser nattverden og er kopiert etter altertavlen i Lyngdal kirke (opprinnelig laget for gamle Kongsberg kirke). Rammen sies å være skåret av Iver Øvstrud i 1748.
Det samme gjelder prekestolhimlingen, mens kirkeleksikonet daterer selve stolen til 1696. Norges kirker er vagere med dateringen, men omtaler i tillegg til denne stolen (som har seks fag) også en eldre, umalt prekestol med fire fag.
Døpefonten har åttekantet, kasseformet kum og fot samt åttekantet himling. Igjen er «Norges kirker» forsiktig med dateringen, mens kirkeleksikonet daterer foten til 1788 og himlingen til 1748.
Orgelet er opprinnelig fra 1797. Det ble bygget av Haavel Christophersen Gaarder og gitt i gave av sølvverksarbeidere på Kongsberg. Orgelet er restaurert og omfattende endret på 1800-tallet og senere. I 1976 ble det restaurert av Ernst Junker. Orgelet skiller seg litt ut ved ikke å ha pedal. I 2005 ble det utarbeidet en rapport om skader på orgelets piper. Det ser imidlertid ut til å brukes til konserter, så det er tydeligvis spillbart for tiden.
De to kirkeklokkene er fra 1781 (E. Rønning, Christiania) og 1870 (Anders O. Holte, Toten). Også andre inventargjenstander er omtalt i «Norges kirker».
Kirkegård
Kirken står relativt langt nordvest på kirkegården, som er inngjerdet med steinheller satt på høykant. Blant gravminnene på kirkegården er rester av et hjulkors i kleberstein samt flere jernkors fra 1800-tallet. Kirkegården har åpenbart blitt utvidet sørover, og på dette stykket er det enn så lenge relativt få graver konserntret om det nordøstre hjørnet. På vestsiden står et bygg som for en tilfeldig forbipasserende ser ut til å være uthus/servicebygg.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Lokalhistoriewiki
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 528
- Merete Winness og Edwin Verweij: Svene kirke. Eksteriørmaling (NIKU/Riksantikvaren, 2009)