Bakgrunn
Skoger gamle kirke er Drammensområdets eldste bygning og eneste middelalderkirke. Det antas at kirken ble oppført tidlig på 1200-tallet, og tømmeret i taket skal være felt i perioden 1192–1218. Kirken ligger rett nord for gården Haneval. Biskop Eystein forteller i sin jordebok at den var viet til Olav den hellige. Tidligere hørte Skoger til Sande i Vestfold, og kirken tilfalt greven etter opprettelsen av grevskapet. Det heter seg da at kirken var en lovekirke. Den var blitt omfattende satt i stand i 1620-årene, og den ble det igjen under greven i 1753, etter at lynet hadde slått ned i 1748. Allerede i 1754 solgte greven kirken til lokale bønder. Det var omfattende reparasjoner i 1820-årene. Blant annet ble tårnet (egentlig takrytteren) rekonstruert i 1829. I 1872 forelå planer om å utvide kirken. Det skjedde ikke. I stedet ble ny kirke oppført et par kilometer lenger nordøst, og den gamle kirken ble tatt ut av vanlig bruk i 1886, men den blir vedlikeholdt og brukes ved spesielle anledninger. Blant disse er olsok, som seg hør og bør for en olavskirke. Det har vært restaureringer i 1926, 1971–73 og 1999–2001.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke av stein (trolig ikke lokal sådan). Skipet er rektangulært og har takrytter omtrent midt på taket, og koret er rett avsluttet. Det er et lite våpenhus av tre vest for skipet og et sakristi av tre nord for koret. Skipets vestgavl (fra 1653) er av utmurt bindingsverk. Skipets vestportal skal ha vært der opprinnelig, men er noe endret. Sørportalen er gjenmurt og har også blitt offer for vindusutvidelse, mens koret fortsatt har sørportal. Muligens var det opprinnelig bare ett sørvindu i hver av skipet og koret. Det er mulig at dagens vindusformater stammer fra 1828. Det er også et par vinduer i vestveggen.
Interiør
Innvendig er veggene hvitkalket. Koråpningen er rundbuet og ca. 3,6 meter bred, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Skipet har søylebårne gallerier i vest og nord. De ble satt opp i 1623–24 og noe utvidet i 1652 og 1753. Vestgalleriet er siden kortet inn noe, trolig i forbindelse med montering av orgel. Galleribrystningene ble malt i 1652, og et par ekstra fyllinger kom til i 1753. Alt dette ble overmalt på 1800-tallet (trolig 1829) for så å bli avdekket av Domenico Erdmann i 1926. «Norges kirker» har bilder her, her og her.
Inventar
Over korbuen er en kalvariegruppe fra ca. 1250–75. Den var overmalt og hadde på det meste åtte lag maling, men er siden restaurert. «Norges kirker» melder at figurene av Maria og Johannes ble overlatt til Drammens museum i 1909, men de ser ut til å ha blitt tilbakeført til kirken.
Altertavlen ble anskaffet i 1631. Den har to hovedavdelinger, om vi kan kalle det det, og en rekke søyler som avgrenser forskjellige felt med malerier og figurer. Det store midtbildet i første avdeling viser nattverden, og så er korsfestelsen uvanlig nok avbildet under dette i et lavt bilde. På hver side av nattverdsbildet er smale bilder av de allegoriske figurene Fides (tro) og Spes (håp). Bildet i avdelingen over viser Faderen som gammel mann omgitt av gråhvite skyer. I trekanten øverst er et gudsøye.
Kirken fikk også prekestol i 1631, men den ble fjernet og ødelagt, trolig i 1829. Det sies at dette skal ha skjedd fordi den hadde lettkledde kvinner som englefigurer, men at inskripsjonen er beholdt fordi man ikke ville brenne ord fra Bibelen. Den ble funnet på loftet i 1999. Nåværende prekestol har åttekantet grunnflate — eller egentlig som et kvadrat med skrådde hjørner. Stolen har seks fag, hvorav tre store og tre mindre på hjørnene. Sokkelen (eller foten) gjentar den samme formen med kvadrat med skrådde hjørner.
Døpefonten i furu er utført av én kubbe. Fonten var lenge overmalt med ådret gråhvitt og ble delvis avdekket av Erdmann i 1926 og så avdekket og konservert i 1970-årene. På den ene siden er et bilde som fremstiller Jesu dåp etter et stikk av Hendrick Goltzius.
Orgelet skal være det nest eldste kirkeorgelet som er i bruk i Norge. Det ble bygget av Even Andersen Engelstad i 1825. Norges kirker har spesifikasjoner og forteller at orgelet ble renovert av Henry Mathiesen i 1955 og fullstendig restaurert av Ernst Junker i 1973. Hos fellesrådet etterlyses det en grundig overhaling for å få det til å fungere som konsertorgel, samtidig som det fortelles at kirkens tre første organister var i stillingen i til sammen 150 år.
En av de to kirkeklokkene er fra middelalderen. Den andre ble støpt av Pieter Rockers i Amsterdam i 1754. Det finnes dessuten et epitafium fra 1713 med en kalvariegruppe samt enkelte andre gamle inventargjenstander.
Kirkegård
Deler av kirkegården har så grunn jord at den ikke er brukt særlig mye til begravelser, og det stikker opp fjell et par steder. Det later imidlertid til at det har vært begravelser her gjennom det meste av (hele?) 1900-tallet. Det finnes dessuten enkelte eldre gravminner.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Skoger menighet
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 541
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 128–129
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Buskerud