Nore stavkirke

Nore stavkirke

Bakgrunn
Nore stavkirke er litt sør for tettbebyggelsen ved Norefjord og har prestegården som nærmeste nabo. I likhet med mange andre stavkirker er den bygget om til korskirke. På 1800-tallet var den for lite og i dårlig stand, og det var ønske om ny kirke. Men la oss gå litt tilbake i tid.

Kirkebygg, bygningshistorie
Fortidsminneforeningen, som eier stavkirken i dag, tidfester byggingen til «ca. 1167» (basert på undersøkelser av treverk), men det var gravplass på stedet før det. Det kan tyde på at den nåværende stavkirken ikke er stedets første. Uvanlig nok hadde denne stavkirken tverrarmer allerede i middelalderen; ifølge Fortidsminneforeningen var disse opprinnelige, mens Norges kirker sier at vi ikke vet om de var opprinnelige eller tilføyd senere. Kirken hadde svalganger samt et bislag med hevet tak over skipets vestportal. Kunsthistorie.com gjengir en rekonstruksjonstegning av Håkon Christie, som i 1968–69 gjennomførste den ene av rekke bygningshistoriske og arkeologiske undersøkelser av kirken.

Kirken har gjennomgått mange endringer opp gjennom årene, enkelte utført uten forståelse for konstruksjonens egenart. I 1683 fikk kirken nytt kor i stavverk, og tidlig på 1700-tallet ble de små tverrarmene revet og større tverrarmer oppført i lafteverk. Årstallene 1709 og 1714 figurerer på hhv. søndre og nordre tverrarm. Et laftet våpenhus ble oppført vest for skipet i 1723, og rundt 1772 ble et laftet sakristi oppført nord for koret. Dette er for øvrig en av relativt få midtmastkirker. Midtmasten bar en takrytter som ble byttet ut med en ny i 1730. Kirken har ellers vært preget av forfall, men den ble omfattende reparert i 1927. I 1969 ble den rettet opp, og endel av råteskadene ble reparert. På 2000-tallet har det vært reparasjoner i regi av Riksantikvarens stavkirkeprogram. Bygningshistorien er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Nore stavkirke

Interiør
Innvendig er veggdekorasjonene iøynefallende. Disse er fra 1600- og 1700-tallet, og på loftet skal det finnes rester av middelaldersk bemaling. Dekoren er nærmere beskrevet i «Norges kirker», som også har en rekke bilder av dette; her skal bare nevnes at en av de tingene som kan leses ut av dekorens nåværende tilstand, er at planker har vært byttet om. En rask gjennomgang av sentralt inventar:

Inventar
Altertavlen er fra 1704, trolig malt av Niels Bragernes. Den er relativt enkel. Et nattverdsbilde er innrammet med akantus, og øverst er en medaljong med Frederik IVs kongemonogram. Bildet er kopiert etter Adam van Breens alterbilde i Lyngdal kirke, som opprinnelig ble brukt i Kongsberg. Over altertavlen er en himling.

Prekestolen med evangelistbilder hadde opprinnelig fire fag og fikk et femte fag i 1731. Over inngangen til prekestolen henger et bilde i en portalramme: En kvinne står og ber på en kirkegård, og på himmelen over ses en helligåndsdue omgitt av en flokk engler. Ved korets nordvegg er for øvrig en prestestol fra 1730 som har vært brukt som presteenkestol. I koret er også et par andre benker.

Døpefonten er noe uvanlig. Den er firkantet, og det meste ser ut til å være av tre. Om jeg har forstått «Norges kirker» rett, er klebersteinskummen fra middelalderen, skjønt det kan tolkes slik at hele fonten er så gammel, selv om malingen er nyere. De to kirkeklokkene er fra 1700-tallet.

Kirkegård
Stavkirkegården er ikke lenger i bruk som gravplass, men en rekke gamle gravmonumenter er fortsatt å se. Kirken er åpen for turister hver sommer.

Nore stavkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden