Bakgrunn
Norderhov kirke kan trygt sies å være Ringerikes betydeligste middelalderkirke. Norderhov er Njords hov, og det er nærliggende å tenke seg at det kom en kirke her svært tidlig i kristningsprosessen. Kirkestedsgården Tanberg (gnr. 38) er nabogård i nord; Norges kirker omtaler en kirke der med henvisning til senere vitnesbyrd. Som kommune har Norderhov spilt noe av den samme rollen som andre herredskommuner som det har vokst en by ut av, og som så har blitt oppslukt av bykommunen.
Kirkebygg
Det er vanligst å datere kirken til ca. 1170. Den ble oppført som langkirke av lokal stein (sandstein og kalkstein), og den opprinnelige delen omfatter tårnet og vestre del av skipet. Skipets vestportal og sørportal samt tårnets vestportal går for å være opprinnelige, mens vinduene har vært endret. Kirken ble utvidet østover og gjort om til korskirke i 1881–82 etter planer av N.S.D. Eckhoff med nye deler av tegl. Siden er kirken restaurert i 1954–57 under ledelse av Finn Bryn. Deler av de gamle murene har brannskader. På den store auksjonen i 1723 ble kirken sammen med annekskirkene Haug, Lunder og Viker kjøpt av sogneprest Daniel Ramus, og det ble anlagt gravkammer for hans familie i krypten under sakristiet, før de fleste kistene ble fjernet i 1866. Kirken kom på allmuens hender i 1739. I sin nåværende form er den en hvitkalket korskirke med et relativt høyt spir på vesttårnet. Tårnkonstruksjonen har også fire små sidetårn (fialer). Dagens kor er i likhet med det tidligere avsluttet med apsis. Sakristier fra 1882 på hver side av koret ble revet på 1950-tallet og nytt sakristitilbygg oppført på korets nordside. Kirken har ca. 550 sitteplasser.
Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kor og tverrarmer har tønnehvelv, mens himlingen i skipet er flat. Interiørfargene har vært endret flere ganger. Ved endringene i 1881-82 ble en god del av inventaret skiftet ut eller endret. Noe av dette ble tilbakeført i 1954-57.
Inventar
Den barokke altertavlen antas å være skåret av Johannes Skraastad. Bildene i storfeltene viser korsfestelsen og oppstandelsen, og det er et Getsemane-bilde på predellaen og himmelfarten i toppstykket. Aller øverst troner Salvator mundi, og tavlen har en rekke apostelfigurer. Tavlen ble restaurert i 1950 etter å ha blitt endret noe på 1880-tallet.
Prekestolen (1582) er blant de eldste i landet der den henger i kryssets sørkant og har oppgang (med dør) fra koret. Stolen har fem fag og renessanseskurd og ble restaurert og gjeninnsatt på 1950-tallet. Himlingen er rekonstruert. Døpefonten ble laget av Ole Rødningen i 1823.
Kirken har hatt flere orgler, og det eldste skal ha vært fra 1727. Et orgel bygget av Anders Gulbrandsen Gomnæs i 1853 er bygget om flere ganger. Dagens orgel ble bygget av J.H. Jørgensen i 1956, visstnok med seks stemmer gjenbrukt fra Gomnæs-orgelet. Dette orgelet var en stund regnet som brannfarlig, men ble restaurert (og vel egenltlig bygget om) i 2011 og ser ut til å være i orden igjen. For andre inventargjenstander henvises til litteraturen.
To kister fra Ramus-familiens gravkapell er blitt fornyet, og er fortsatt å finne i krypten. I våpenhuset er en middelaldergravstein som antas å stamme fra en barnegrav.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Den har, ikke overraskende, en rekke gamle gravminner, og kan være et kulturhistorisk studium i seg selv. Et åttekantet, murt gravkapell etter tegninger av Halfdan Berle ble oppført nord for kirken i 1910–12, men ble i 1967 erstattet med et rektangulært, muret kapell etter tegninger av Finn Bryn øst for kirken. Et maleri på fondveggen er utført av Bjarne Rise. Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et minnesmerke over eidsvollsmannen Helge Ellingsen Vaagard, og på kirkeveggen er et krigsminnesmerke med navnetavle.
Mens E16 går forbi øst for kirkegården i dag, gikk den gamle kongeveien på vestsiden, mellom kirken og prestegården, som i dag huser Ringerikes museum. På eldre bilder ses også kornmagasin og telthus like sør for prestegården.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Wikipedia
- Bernt Eggen: Norderhov kirke (Terra Buskerud; tatt av nettet)
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 520
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 11
- Riksantikvarens Kulturminnesøk