Nes kirke (innviet 1862) er med sine 900 plasser Hallingdals største kirke og kalles iblant Hallingdalsdomen. Nesbyen har imidlertid hatt kirke siden middelalderen, og de tidligere kirkene lå noen hundre meter vest for dagens kirke. Den av de tidligere kirkene vi har best kunnskaper om, er den stavkirken som ble revet i 1864. Før denne har det imidlertid vært en annen kirke som har brent, og blant restene etter den er det funnet spor av eldre begravelser, uten at det er funnnet kirkerester fra samme tid. Disse funnene er fra en utgravning i 1965 da stavkirketuften ble avdekket og konservert.
Stavkirken ble i sin tid — det vil si før den ble revet — målt opp og beskrevet av Georg Bull, som har tegnet dagens kirke. For øvrig finnes bygningsdeler og dekorerte detaljer en rekke steder, så som i Oldsaksamlingen, på lokale gårder, på Hallingdal Museum mv. Stavkirken var opprinnelig en langkirke som etterhvert fikk apsis i koret, og den ble senere (på andre halvdel av 1700-tallet) utvidet med laftede korsarmer samt våpenhus i vest og sakristi i øst. På 1850-tallet var stavkirken for liten, og ny kirke ble planlagt. Den ble altså innviet i 1862. Altertavlen og døpefonten fra stavkirken ble overført til den nye kirken.
På den gamle kirkegården står et menighetshus som sies å være i relativt dårlig stand, og det finnes fortsatt enkelte gravminner på stedet. Modellen på bildet over viser kirken før den ble utvidet til korskirke, mens restene av tuften har korsform.
Kilder og videre lesning:
- Håkon Christie: Nes stavkirke (Fabritius, 1979)
- Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 1, s. 9–25
- Gamle Nes (Har en rekke illustrasjoner fra 1800-tallet)
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 22–23
- Nes i bilder og tekst 1865-1999 (Nes historielag, 2001), særlig s. 250