Bakgrunn
Hønefoss er omgitt av middelaldersteinkirker eller rester av slike — Norderhov, Haug, Stein, Hole og Bønsnes — noe som sier endel om Ringerikes historiske betydning. Hønefoss by er imidlertid et nyere fenomen.
Tidligere lå østlige deler av byen under Haug sogn og sørlige under Norderhov. Etterhvert ble Hønefoss et betydelig industristed, og stedet fikk bystatus i 1852. Hele byen ble da lagt under Norderhov sogn, men en egen kirke for byen ble planlagt, og arkitekt Chr. H. Grosch fremla tegninger for den i 1858. Godkjenning ble innhentet, kirken ble bygget, og den ble innviet 10. desember 1862. Eget prestegjeld ble Hønefoss først i 1913. I dag er Hønefoss prostesete i Ringerike prosti.
Kirkebygg
Hønefoss’ første kirke var en langkirke i tre med ca. 350 sitteplasser. Kirkens enkeltheter er detaljert gjennomgått i Norges kirker. Vi skal ikke gjenta alt her, men konstaterer at det ble gjort visse endringer. Ikke minst ble kirken i 1951–52 endret etter Arnstein Arnebergs planer for å stå klar til byjubileet i 1952, og kirkejubileet i 1962 var også en anledning til å pusse opp. Blant annet ble hele kirken malt hvit, men i 1998 fikk den sine opprinnelige farger tilbake. Det var visstnok delte meninger om dette.
Interiør og inventar
Noen ord om interiør og inventar: Koråpningen var tredelt med spissbuer (hvorav den største i midten), og korgulvet var hevet tre trinn over skipets gulv. Altertavlen ser ut til å ha vært fra Arnebergs tid, skjønt hovedbildet var eldre. Det dreier seg om en kopi av Axel Enders bilde «Kvinnene ved graven», her malt av «landskapsmaler Lassen». Kirken fikk ny prekestol tegnet av Arneberg og skåret av Aksel Fridberg i 1952, men den opprinnelige fra 1862 var ifølge «Norges kirker» også oppbevart. Det samme gjelder døpefonten. Kirken fikk også nytt korskille i 1952. Orgelet på vestgalleriet (fra J.H. Jørgensen, 1940) ble restaurert i 1998 av Norsk orgelverksted, arvtageren til Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og Hans Olav Lien.
Kirkegård og omgivelser
Kirken var omgitt av kirkegården og hadde graver på alle kanter. Nordøst for kirkegården er et krematorium med gravkapell og på østsiden er en kirkestue. På kirkegården er et par krigsminnesmerker.
Brann
Den 26. januar 2010 ble det meldt i en rekke nyhetsmedier — først i nettavisene, deretter også på TV, i papiraviser m.m. — om brann i kirken. Brannvesenet ble varslet kl. 16.50 og var på stedet i løpet av ti minutter. Kirken viste seg imidlertid å bli overtent svært raskt, og brant etter kort tid ned til grunnen. Kirkesølvet, som var oppbevart i en safe nær sakristiet, ser ut til å være det eneste inventaret som har overlevd brannen.
Etter brannen har det vært påpekt at det var en rekke feil ved det elektriske anlegget, men at den største brannfaren muligens var rørovner som kunne holde 152 grader. Det meldes også at det var planer om å montere brannvarslingssystem, som altså ikke fantes i kirken, dagen etter brannen.
I løpet av sommeren ble branntomten ryddet, og et friluftsalter med rester av brente planker ble satt opp. Så begynte planleggingen av ny kirke, og denne er oppført på samme sted der gamlekirken stod. Den ble vigslet den 10. desember 2017.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Wikipedia
- Hønefoss kirke 1862–1962 (Menighetsrådet, 1962)
- Ringeriksavisa om kirken
- Andreas Gjerdi: Ringerikes kirker (Oslo, 1973), s. 24–27
- Ringerike kommune (Side tatt av nettet)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 520
- Ringerikes blad om brannen
- Ringerikes blad om el-anlegget
- NRK om mulig brannårsak
- NRK om mangel på brannvarslingsanlegg i kirker
- På YouTube finnes en rekke videoer fra brannen, bl.a. her og her