Bakgrunn, kirkebygg
Hol gamle kirke er den eldste kirken i Hol prestegjeld (som for øvrig ble utskilt fra Ål prestegjeld i 1870). Kirken er første gang omtalt skriftlig i 1328 og antas å ha røtter tilbake til 1200-tallet. Den skal ifølge tradisjonen være Hols tredje kirke etter at tidligere kirker i Kyrudalen og på Tingvollen ble tatt av skred. Bygningskroppen er sammensatt av flere ledd og er et resultat av flere ombygginger.
Kirkens apsis antas ifølge enkelte kilder å være fra den opprinnelige delen, som formodentlig var en stavkirke, trolig uten hevet midtrom. Kirken skal ha hatt rektanuglært skip, smalere kor og apsis, og det skal ha gått svalganger rundt hele kirken. Stavkirken er blitt forlenget vestover med tømrede tilbygg, antagelig på 1500-tallet. I 1697 ble kirken forlenget østover med Joen Joensson som byggmester. Det ble da oppført et nytt kor i stavverk med samme bredde som skipet. Norges kirker rapporterer at apsis også ble revet, men sier: «For enden av det nye kor ble det reist en apsis med takrytter på kjegletaket.» Undertegnede er usikker på om dette dreier seg om gjenbruk eller nybygging. I 1798-99 ble de stavbygde delene revet og erstattet med bygningsdeler i lafteverk, og apsiden ble gjenreist i øst for å brukes som sakristi. Kirken ble ominnredet i 1882, og i 1938 ble den restaurert under ledelse av Halvor Vreim. Da ble interiøret restaurert, og ellers ble blant annet vinduene tilbakeført til slik de var før en endring i 1882. Ved en restaurering i 1950 ble vegger, himling og deler av inventaret avlutet etter forslag fra Finn Krafft.
Kirken fremstår i dag med et høyt og svært bredt laftet skip. Vest for dette er et utbygg (den eldste laftede delen) med takrytter (fornyet i 1724, etter årstallet på vindfløyen å dømme) og vest for dette igjen et våpenhus, alt i lafteverk. Laftet er også koret i øst, som har omtrent samme bredde som utbygget i vest, og helt i øst er altså en apside i stavverk. Denne har takrytter med spiss hjelm. Kirken har ifølge fellesrådet 180 sitteplasser.
Interiør og inventar
Kirken er bordkledd utvendig og innvendig. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det er gallerier i vest, nord og sør. I tillegg til vestinngangen er det en sørportal i koret.
.jpg){kind=link}
Prekestolen (renessanse, 1697) er festet til veggen bak alteret og altertavlen, altså montert til en slags prekestolalter. Altertavlen er opprinnelig en renessansealtertavle som ble gitt til kirken i 1703, da den fikk akantus (muligens skåret av Hans Fod) på gavl og vinger. Akantusvingene er senere fjernet og så erstattet med renessansevingene (som var oppbevart). Bildet viser nattverdens innstiftelse. Døpefonten skal være fra 1674, og kirken hadde også dåpshus i sin tid. Kirkebenkene er fra 1950, men en gammel benk samt endel annet gammelt herfra er oppbevart i Oldsaksamlingen. Ifølge «Norges kirker» har Hol gamle kirke et 14 stemmers harmonium fra 1894. Den ene klokken sies å være fra middelalderen, den andre fra 1731.
Kirkegård og omgivelser
På kirkebakken mellom kirkegården og vannet (nedenfor Ålkmannvegen) står to gamle tømmerbygninger, Prestestugu og Tingstugu (t.h. på bildet). I «Prestestugu» tok presten inn før Hol fikk egen prest. Like ved står også et minnesmerke over falne i napoleonskrigene. Gravsøk kan utføres her.
Som sognekirke ble gamlekirken på nordsiden av Holsfjorden avløst av en ny kirke ved Hagafoss i 1924.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Hol kirkelige fellesråd
- Terra Buskerud (Tatt av nettet)
- Kunsthistorie.com
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 517
- Kirkesøk
- Arkivverket Prestegjeld og sogn i Buskerud