Heggen kirke

Heggen kirke

Bakgrunn
Heggen kirke har vært hovedkirke i Modum siden middelalderen. Kirken ligger like ved Vikersundbakken, på østsiden av elven og ca. 4 km fra Vikersund.

Kirkebygg
Opprinnelig var dette en romansk langkirke i stein fra første halvdel av 1200-tallet. Den hadde rektangulært skip og et smalere og meget kort kor med apsis i øst. I 1695 ble kirken utvidet med en tverrarm i nord, og i 1714 søkte man om å gjøre tilsvarende i sør fordi kirken var for liten. På grunn av vanskelige tider drøyde det imidlertid med gjennomføringen, og selv etter at ny tillatelse ble gitt i 1721, drøyde det helt til 1725 før det lignet en slags korskirke. Da var kirken i mellomtiden solgt på auksjon til cancellieraad Schwartz. I menighetens eie kom den i 1828, og den var da i svært dårlig stand. Koret ble utvidet og tårnet (takrytteren) gjenoppbygget i 1832 under byggmester Dideke (tegninger og utførelse). For korets del innebar det at apsis og østre del ble revet, og det nye og forlengede koret var rett avsluttet. Kirken ble også utvidet i 1877–78 etter tegninger av arkitekt Rieffe (ifølge Norges kirker, men hans navn nevnes ikke i jubileumsboken). Da ble den forlenget noe vestover (pusset tegl). I 1950-årene ble pussen fjernet på de opprinnelige steinveggene, som ble slemmet i stedet, slik at steinstrukturen kom til syne.

Korskirken har takrytter over krysset samt sakristi (fra 1697) nord for koret i hjørnet mot nordre korsarm. Tverrskipene er noe lavere enn skipet (vestre korsarm). Også koret (i østre korsarm) er noe lavere, og det har valmtak, i motsetning til de andre korsarmene, som har saltak. Det korte våpenhuset i vest er av pusset tegl og kom til ved utvidelsen i 1878. På søndre tverrskip er en vindfløy med Kristian Vs monogram og årstallet 1695 (som gjelder nordre tverrskip, og fløyen er trolig flyttet derfra). På utvendig hjørne av nordre korsarm sitter et mannshode av stein som skal stamme fra Vike kirke. Heggen kirke har ifølge Kirkesøk 460 plasser, mens kirken i Modum sier den har rundt 400, hvorav 50 på galleriet.

Interiør og inventar
Koråpningen sies å være eneste bevarte opprinnelige åpning i kirken. Andre åpninger har vært utvidet eller gjenmurt; dette er beskrevet mer detaljert i «Norges kirker». Kirken har orgelgalleri i vest. Interiøret, som hadde gjennomgått endel endringer, ble restaurert i 1928 under ledelse av Domenico Erdmann. I korets østvegg på hver side av altertavlen er det vinduer med glassmalerier fra 1948 av Emanuel Vigeland. Motivene er Jesu dåpn (nord) og himmelfarten (sør). På Drammens museum finnes et par figurer som antas å stamme fra et korskille fra begynnelsen av 1700-tallet. Dagens korskille er fra 1928 og har form av en lav ballustrade.

Altertavle og prekestol er fra rundt 1700. Tavlen ble gitt til kirken i 1698 og har givernes navn (sogneprest Laurits Christensen Gram og Inger Gundersdatter) inngravert på baksiden. Den er i to etasjer med predella. Det ble gjort om en god del på tavlen i 1839 eller 1840 (avhengig av hvilken kilde man følger). Før dette var det et relieff av nattverden i storfeltet, med et korsfestelsesrelieff over der røvere og engler inngikk. Tavlen hadde også en rekke andre figurer som nå er å finne på Drammens museum. I tavlen er innstatt et par oljemalerier i stedet. Det største maleriet går for å være eldste norske kopi av Leonardo da Vincis berømte nattverdsbilde (i Santa Maria delle Grazie i Milano), og over det er et bilde av korsfestelsen med jomfru Maria og Maria Magdalena. En periode stod en liten kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue på toppen, omgitt av et par gipsfigurer. I 1987 ble imidlertid tavlen noe restaurert. En kopi av den opprinnelige kristusfiguren (Salvator Mundi) ble satt opp, omgitt av to evangelisfigurer som ble tilbakeført fra Drammens museum. En katekismetavle fra 1595 er nå på Folkemuseet.

Prekestolen er fra 1702, og igjen er det giveren (Christian Klæboe og hans «kjæreste», altså formodentlig kone) som minnes med navn og våpen, mens kunstneren later til å være ukjent. Stolen har akantusutskjæringer, og våpenet er integrert i utsmykningen, om enn ubeskjedent plassert midt i front. En gammel prekestol som ble omtalt av Jens Nilssøn i 1595, ble overlatt til Snarum kirke i 1702 (og er nå defekt).

Døpefonten antas å være fra 1830-årene. Den beskrives i «Norges kirker» som «søyleformet med lav, bolleformet kum, riflet skaft med profiler om halsen og nederst, 4-sidet postament.» Samme sted omtales dessuten en font fra begyennelsen av 1700-tallet i form av en englefigur som bærer kummen, samt en mannsfigur som antas å ha dannet foten i en døpefont fra 1600-tallet. Begge de to sistnevnte er å finne i Drammens museum. Benkene i kirken er fra 1830-årene og har gårdsnavn påført.

Kirken skal ha fått orgel allerede i 1665, og i 1796 fikk det et åtte stemmers mekanisk orgel. Dagens orgel er opprinnelig et August Nielsen-orgel fra 1890 som fikk skiftet ut noen stemmer på 1920-tallet (og har et prospekt med årstallallet 1928 i romertall). Orgelet ble restaurert i 1996, vistnok med gjenionnsettelse av noen gamle stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1712 (Claes Noorden og Jan Albert de Grave, Amsterdam) og 1864. Mye annet gammelt inventar er skildret i jubileumsboken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger, og sørøst for kirken står et gravkapell i pusset tegl. Ved parkeringsplassen står et servicebygg i upusset tegl. På kirkebakken står et krigsminnesmerke som er tegnet av Anne Grimdalen og utført av firmaet Dokken og Johansen i Vikersund av stein fra Lier. Motivet er en yngling som strekker seg mot lyset og bryter lenkene, og monumentet ble avduket den 5. september 1947, etter at det hadde vært noe diskusjon om plasseringen. Prestegården ligger like nord for kirken.

Heggen kirke
Heggen kirke
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden