Bakgrunn
Ved Frogner, sørvest for Lierbyen, stod det tidligere en steinkirke fra middelalderen (trolig fra 1100-tallet; eldste skriftlige dokumentasjon fra 1327). Den 9. juni 1651 slo lynet ned i kirken, og den brant. Etter brannen var det besiktigelse og planer om å gjenreise kirken, men det skjedde ikke. Den kan se ut som om man laget en midlertidig kirke fra 1658, men det drøyde en god stund før det ble reist et ordentlig bygg, og i 1692 henvendte allmuen seg til kongen med bønn om hjelp. Tegninger ble utarbeidet, og murerarbeidet begynte sommeren 1693, idet den nye kirken ble bygget på fundamentene fra den gamle. Kirken ble innviet den 26. oktober 1694.
Kirkebygg
Frogner kirke er en korskirke i stein som ifølge Kirkesøk har 350 plasser. Skipet er rektangulært og forholdsvis langt, mens koret er smalere og nesten kvadratisk. Midt på skipet er det forholdsvis korte tverrarmer, og kirken har et muret sakristi på korets nordside. Det later til at formen tilsvarer formen på kirken som brant. Ifølge verket «Norges kirker» er det imidlertid grunn til å tro at sakristi og tverrarmer ikke inngikk i det opprinnelige anlegget, men de fantes før brannen. Det er for øvrig våpenhus i vest (nåværende fra 1993) og takrytter over krysset. Kirken ble solgt på auksjonen i 1723 og videre til allmuen i 1752. Kommunen overtok i 1842.
Interiør og inventar
Alteret er fra 1872. Etter gjenreisingen i 1694 fikk kirken en barokk altertavle, hvorav tre figurer (Jesus og evangelistene Markus og Lukas) er bevart på Folkemuseet. På midten av 1800-tallet ble det anskaffet et enkelt alterkors av tre som antas å være det samme som nå sitter over korbuen. I 1872 ble det erstattet med nåværende altertavle, som visstnok ble reddet ved brannen i Bragernes kirke (skjønt dette skal ikke være nevnt i brannrapporten). Bildet ble malt av Martinus Rørbye i 1842 og viser Jesus og disiplene i Emmaus. Under bildet står teksten «Kom Jesum Christum ihu» (2 Tim 2, 8). Før flyttingen til Frogner skal tavlen ha hatt et kors over gavlen og to vaser eller urner på hver side.
En prekestol fra 1850-årene med seks fag med fyllinger har erstattet den opprinnelige fra 1694. Den åttekantede døpefonten sies å være fra 1694, men ble fargerestaurert i 1968. Dåpsfatet antas å stamme fra kirken som brant, og er hentet tilbake fra Kunstindustrimuseet.
På vestgalleriet stod inntil nylig et 17 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen fra 1939. Prospektet er fra 1858. Høsten 2009 ble orgelet demontert og sendt til orgelbygger Johannes Buder i Bergen for å restaureres og repareres. Det er dessuten blitt utvidet med fire stemmer, og det har fått ny spillepult. Nygammelt orgel er på plass i kirken igjen, og det var orgelfest i slutten av mars 2011 og ellers flere konserter utover våren.
«Norges kirker» omtaler en rekke klokker, hvorav de bevarte er fra 1694 og 1736. I en glassmonter i sakristiet henger en messehagel fra 1770, og kirken har en stor bibel fra 1632, også den oppbevart i glassmonter. Kirken hadde opprinnelig gårdsbenker, mens dagens benker er fra 1850-årene. «Norges kirker» skildrer bygg og inventar i større detalj. Kirken ble for øvrig kalket utvendig i 2009.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et steingjerde, og det er portaloverbygg i nord og øst. Kirkegården har vært utvidet mot øst og vest. Et muret gravkapell ble oppført på den østlige delen av kirkegården i 1912. Prestegården ligger rett nord for kirken, og det sies at det lå et telthus for Lierske kompani på prestegårdens grunn i 1818. Prestegården er fredet. Frogner menighetshus er i Lierbyen.
Kilder og videre lesning:
- Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren/Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 9–20
- Frogner kirke, Lier, 1496–1994 (PDF hos kirkelig fellesråd, tatt av nettet)
- Arild Skinnemoen (tekst) og Alf Kristian Hol (bilder): Den kulturelle skolesekken. Frogner kirke 1694 (PDF hos kirkelig fellesråd, tatt av nettet)
- Andreas Gjerdi og A. Hansen: Frogner kirke gjennom 250 år (Frogner menighetsråd, 1944)
- Lier kirkelige fellesråd
- Lokalhistoriewiki
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 542
- Kirkesøk