Kan kirken i Flesberg egentlig kalles stavkirke? Derom strides folk, og stavkirkebetegnelsen er ikke brukt i alle oppslag om kirken, selv om blant annet Riksantikvaren og Kirkesøk bruker den. Kirken tas vanligvis med i oversikter over stavkirker, og er med i bind 4 av bokverket «Kirker i Norge», som omhandler nettopp stavkirker. La oss se litt på hva det er med den.
I utgangspunktet har vi å gjøre med en stavkirke med hevet midtrom som er nevnt første gang i 1359, men som ut fra portalene dateres til 1100-tallet. Et gammelt bilde viser hvordan kirken så ut på begynnelsen av 1700-tallet. Den ble oppført som langkirke, der også koret hadde hevet midtrom samt apsis, og det gikk svalgang rundt hele kirken. Den ble utvidet til korskirke i 1735. Da ble det stavbygde koret revet og erstattet med et laftet kor, og kirken fikk også laftede tverrarmer. Midtromsstavene ble fjernet, slik at kirkerommet gikk helt ut til omgangsveggene. Det er ikke kjent hvor mange midtromsstaver som ble fjernet, for de midtre delene av grunnstokkene mangler. De har imidlertid spor etter hjørnestavene. Ellers utgjør restene av stavkirken altså vestre korsarm. Takrytteren ble fornyet i 1792 og har samme plassering som opprinnelig — på vestre korsarm, som det nå er, ikke i krysset. Kirken har våpenhus i vest og bislag utenfor søndre korsarm samt sakristi nord for koret, i hjørnet. Siste totalrestaurering var i 1955–64, og tårnet ble restaurert i 1992. Riksantikvaren skildrer også noe restaureringsarbeid på 2000-tallet.
Skipets vestportal (inne i våpenhuset) er nok det som minner mest om en stavkirke. Ellers skal man ha et godt utviklet syn for staver for å oppdage disse i kirken (og da nødvendigvis i vestre korsarm, siden resten er laftet). Dekormessig har Flesberg lite til felles med andre stavkirker, og av middelalderinteriør ellers finnes bare en korskilleplanke i Oldsaksamlingen og en benkevange med karveskurd. Kirken har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser, mens kirkeleksikonet nøyer seg med 200.
Altertavlen ble gitt til kirken i 1745 og har bilder av nattverden, korsfestelsen og himmelfarten. Prekestolen antas å være fra midten av 1600-tallet. Den har fem fag. Oppgangen er fra 1735, og ifølge Norges kirker oppbevares en defekt himling. Døpefonten antas å være fra 1735 og er muligens laget av Sjurd Herleikson Grøsli. Den ene kirkeklokken er fra middelalderen. Den andre ble støpt av E. Røning (Christiania) i 1776. Et Filtvedt-orgel fra 1903 oppbevares, men er ikke lenger i bruk. Dagens orgel (på vestgalleriet) ble bygget av P. Bruhn & Søn i 1984. Kirken har ellers bl.a. en rekke malerier.
Kirkegården er utvidet flere ganger og er innrammet av store steinheller. Flere steiner har (eller har hatt) jernringer til tjoring av hester. Vest for kirken er et par gamle steiner hvorav én korsformet, og det finnes også en rekke jernkors. Den tidligere prestegården ligger nord for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 180–183
- Norges kirker
- Store norske leksikon
- Lokalhistoriewiki
- Riksantikvaren: Flesberg stavkirke — tilbygd og ombygd (side tatt av nettet)
- Tone M. Olstad og Annika Haugen: Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. Flesberg stavkirke (Riksantikvaren, 2015)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 529
- Kirkesøk