Bakgrunn
Fiskums middelalderkirke er for lengst avløst av en ny kirke der den ligger nokså idyllisk ved Fiskumelva et par hundre meter før den renner ut i Fiskumvannet. Kirken antas å ha blitt bygget rundt midten av 1200-tallet, trolig som privatkirke for Fiskum gård. Den var viet til Olav den hellige. Etter reformasjonen var den anneks til Haug kirke (hovedkirken for Eiker prestegjeld).
Kirken gikk som andre kirker på auksjon i 1723 og hadde en rekke eiere før kommunen overtok i 1856. Da var kirken for lengst for liten, og utvidelsesplaner utarbeidet av Wilhelm Hanstein ble fremlagt i 1857, men ble avvist. I stedet ble det arbeidet for å bygge ny kirke. Denne ble oppført ved gården Nordre Darbu i 1866. Det var da meningen av middelalderkirken skulle rives, men sognepresten ledet en lokal folkeaksjon for å bevare den. Det ble samlet inn penger, og man fikk kjøpt den gamle kirken i 1876. Den eies og drives nå av en egen stiftelse, og brukes til gudstjenester ved spesielle anledninger (f.eks. 17. mai og olsok) samt til konserter og brylluper. Det forekommer også litt mer spesielle arrangementer som middelalderdager og seminar i gregoriansk sang.
Kirkebygg
Fiskum gamle kirke er en langkirke med rundt 150 sitteplasser. Den er oppført i bruddstein med kalkmørtel, men gavlene er av tre som er tjærebredd. Det rektangulære skipet (som har takrytter midt på) er forholdsvis kort, og koret er lavere, smalere og rett avsluttet. Et murt sakristi på korets nordside antas å ha blitt oppført etter kirkesalget i 1723, og i vest er et våpenhus i bindingsverk. Dateringen for sistnevnte synes usikker. På 1600-tallet er det beskrevet et våpenhus med lignende spesifikasjoner, men dagens våpenhus antas å være nyere, eventuelt noe ombygget. På 1960-tallet var kirken i ferd med å forfalle, men den ble omfattende restaurert med gjenåpning i 1973. I oktober 2011 virket våpenhuset relativt nyoppusset, og gjerdet rundt kirkegården var åpenbart nytt og fortsatt ubeiset.
Interiør og inventar
Veggene er pusset innvendig, og kirken har gallerier langs veggene i vest og nord — de nåværende trolig fra 1826. Det er oppgang i nordvestre hjørne, og like ved siden av står et harmonium. Koråpningen er rundbuet. For øvrig ser interiørfargene ut til å stamme fra 1800-tallet (slik de beskrives i Norges kirker, skjønt kirken er malt opp igjen senere), mens inventaret er fra 1600- og 1700-tallet.
Altertavlen er fra ca. 1713 og er muligens skåret av Lars Sivertsen. Den er portalformet og har en kalvariegruppe i storfeltet, den seirende Kristus øverst og vinger med akantus- og blomsterskurd. I innskriften på predellaen står det «Dette gives for Eder» (trolig en henvisning til nattverdens innstiftelse i Luk 22, 19). Tavlen ble malt og forgyllet i 1848.
Prekestolen er fra 1650 og ble staffert av Hans Drakenius Anchersen i 1747. Stolen har sekskantet grunnflate (?) og fire fag med fyllinger. På hjørnene ser vi de allegoriske figurene Spes (med anker), Fides (med to kors) og Justitia (med vekt), og det finnes ytterligere to figurer uten attributter. Stolen bærer Frederik Vs kongemonogram. Basis antas å være fra 1804, da stolen ble flyttet, og det samme gjelder muligens oppgangen, som er sammenbygget med en klokkerstol. Den åttekantede prekestolhimlingen er formodentlig på alder med stolen og er malt i 1673 og trolig 1747. Den har en innskrift med henvisnng til Luk 11, 28.
Døpefonten antas å være på alder med altertavlen og også muligens skåret av Lars Sivertsen. Den har åttekantet skål båret av en barnefigur. Ifølge «Norges kirker» har fonten opprinnelig vært høyere, men har vært angrepet av råte og blitt reparert. Foten er nyere. Den sekskantede døpefonthimlingen har akantusbøyler.
Kirkebenkene ble til dels fornyet i 1804. Nevnte harmonium sies å være fra 1876 og ble reparert i 2011 og restaurert i 2020, mens kirkeklokken ifølge kirkeleksikonet er fra 1989.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården hadde som nevnt nytt gjerde i 2011. Det er fortsatt gamle gravminner å se på kirkegården, selv om det er kirkegården rundt den nye kirken som har vært brukt de siste 150 årene. I sakristiet ble det ved olsok 2012 åpnet en gravminneutstilling, og der inngikk også noen nederlandske gulvfliser fra 1700-tallet som er funnet under alteret.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Lokalhistoriewiki
- Eiker Arkiv
- Gudbrand T. Rømcke: Den gamle Fiskum kirke (1895)
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. e533