Bakgrunn
Hassel jernverk startet opp i 1649, og i 1752 ble det gitt kongelig tillatelse til å oppføre en kirke for arbeiderne på egen bekostning på Ulveland gård. Det ble imidlertid ikke noe av det den gangen, og heller ikke i 1784 lyktes det å gjennomføre et slikt prosjekt. Ny tillatelse ble innhentet i 1803, og i 1804 stod en kirke klar. Det var en laftet kirke med tårn (eller takrytter) og våpenhus som stod upanelt i begynnelsen, men veggene ble bordkledd og malt i 1818. I 1847 fikk den nytt tårn. En muntlig tradisjon vil ha det til at kirken hadde prekestolalter med oppgang fra svalen på utsiden av kirken. Til prekestolen var det festet et krusifiks som ble overført til den nye kirken. Kirken skal ha hatt gallerier langs langsidene samt en lukket stol for Neumann-familien, som eide jernverket fra 1746 til 1809. Denne stolen ble solgt til Folkemuseet i 1907. På Drammens museum henger et bilde av Jesus i Getsemane malt av E.G. Tunmarck som skal være fra denne kirken.
Det kan se ut til at det var ønske om å bygge ny kirke på 1860-tallet, men først i 1880 ble planer fremlagt for herredsstyret, og kongelig tillatelse ble gitt året etter. Kirken ble tegnet av arkitekt Diedrich Andreas Omejer (stavet Ohmeier i noen kilder), og byggmester A. Eilertsen ledet byggeprosessen. Bakke kirke ble oppført like nordøst for den gamle kirken og innviet den 10. oktober 1883. Gamlekirken ble tatt ned året etter og materialene brukt i et forsamlingshus i Modum som senere har brent.
Kirkebygg
Bakke kirke er en laftet langkirke med ca. 250 sitteplasser. Koret er i samme rom som skipet. Orienteringen er den motsatte av det vanlige: Kirken har inngang i øst og kor (med sakristi i forlengelsen) i vest. Ved inngangen er det tårn, og på hver side er et trappehus som overlapper deler av tårn og skip. Inne i kirken deler to søylerader kirken inn i tre skip. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri over inngangen i øst.
Interiør og inventar
Kirken var upanelt utvendig til 1889. I 1954–55 ble den omfattende restaurert og til dels ombygget. Interiøret ble endret etter planer av Finn Bryn. Da fikk kirken innvendig panel og dagens karakteristiske takhimling, med 12 takmalerier utført av Ivar H. Thorkildsen. De avbilder Jesu lignelser, og vi ser (fra korets høyre side): Den gode hyrde, Vintreet, Verdens lys, Himmelens fugle og liljene på marken, Livets brød, Ilden, Veien, sannheten og livet, Levende vann, Høsten, Døren, Sverdet og Dommedag. Glassmaleriene av Peter og Paulus i korets fondvegg var først montert over alteret, men ble i 1955 flyttet ned og satt på hver sin side i koret med kunstig lys bak.
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde av Kristi oppstandelse fra Bragernes kirke, her malt av Gustav Wentzel i 1883. Det ble gjort om på omrammingen i 1955.
Prekestolen (på sørsiden, dvs. til venstre, i koret) har syv fag med enkle fyllinger. Døpefonten og klokkerstolen står på nordsiden (til høyre). Døpefonten er urneformet og har tre ben. Den var først elfenbenshvit og gullfarget, men er siden overmalt. Fonten er fra 1803 ifølge «Norges kirker», mens kirkeleksikonet daterer den til 1875. Et dåpsfat i sølv skal også være fra gamlekirken.
Kirkens orgel har 18 stemmer og ble bygget av Conrad Christiansen i 1963 og restaurert av Theodor Zuber i 2011. Året etter kom et syv stemmers kororgel på plass. Dette ble bygget av nederlandske Hendrik Jan Vierdag i 1970 og ble ifølge Vårt Land overtatt fra en nedlagt kirke i Rotterdam.
En gammel kirkeklokke som sprakk i 1862, ble omstøpt samme år hos O. Olsen & søn. Den andre klokken er støpt av Anders Riise (Tønsberg) i 1830.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1877, 1882, 1904, 1925 og 1964. Den er delvis omgitt av en mur som er skiferkledd på utsiden og pusset på innsiden, og ellers av nettinggjerde. Et gravkapell i panelt bindingsverk ble oppført i kirkegårdens sørvestre hjørne i 1920. Et nytt kapell ble oppført i 1973, ifølge en brosjyre hos Tunsberg bispedømme. På kirkegården står et krigsminnesmerke. Videre finnes flotte smijernsmonumenter over Neumann-familien, som altså eide jernverket, og i 1972 ble en gravstein over verkets fattige gjenoppdaget.
Fra kirkens historie ellers kan det nevnes at Bakke residerende kapellani ble opprettet i begynnelsen av 1883. Dermed ble presten boende i bygda, på gården Daler. Det ble utgitt en bok om kirken til hundreårsjubileet i 1983.
Kilder og videre lesning:
- Bakke kirke 100 år 1883–1983 (PDF-hefte utgitt av menighetsrådet, hos Tunsberg bispedømme)
- Norges kirker
- Eiker Arkiv
- Lokalhistoriewiki
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 532
- Kirkesøk