Bakgrunn
Ask kapell ligger ved vestbredden av elven Sogna litt før dens utløp i Tyrifjorden. Det tilhører Norderhov sogn.
Godseier Waldemar Wrangel gav tomt til kirke og kirkegård på Flattum, og bygget er tegnet av L.W. Wilhelmsen. Byggearbeidet ble leder av Hans E. Sætrang hos byggmester Christian Pettersen. Kapellet ble oppført (delvis?) av materialer fra en gammel gymsal ved Stranden skole, og byggingen begynte strengt tatt før tillatelse ble gitt. Kapellet ble innviet den 26. februar 1937.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 150 sitteplasser: rektangulært skip med saltak, vesttårn som bryter gjennom gavlen og er halvveis dekket av skipet. Det er kor i den østre delen av den bygningskroppen som utgjør skipet, og dette er innenfor samme bygningskropp omgitt av prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord, begge med dører mot øst. Det vil si: Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst. I byggets (sør)østre forlengelse er det nedgang til bårerom (anlagt 1945).
Interiør og inventar
Koret ble endret noe av Ståle Kyllingstad til 25-årsjubileet i 1962. Kyllingstad er også ansvarlig for korskillet og for sandblåst glass med geometriske figurer i vinduene (utført av Hadeland glassverk).
Altertavlen (signert Fosnes 1936) viser Jesus i Getsemane. Prekestolen har seks fag hvorav fire er dekorert med fiskebensmønster. I døpefonten inngår spiler fra ribbeveggen i nevnte gymsal. Fonten er åttekantet.
På orgelgalleriet over inngangen står et Jørgensen-orgel fra 1950, senere restaurert av Norsk Orgelverksted. De to kirkeklokkene (1936) er fra Ole Olsen & Søn.
I februar 2007 ble kapellet stengt fordi en defekt luftfukter hadde forårsaket fuktskader med muggsopp, inkludert på orgelet. Etter en konflikt med forsikringsselskapet over to år lå det an til rettssak, men forlik ble inngått to dager før saken skulle opp. Første gudstjeneste etter stengingen var 19. april 2009. Senere ble det i etterkant av brannen i Hønefoss kirke meldt at fire av kommunens kirker, deriblant Ask kapell, måtte holde vinterstengt på grunn av brannfarlige ovner. Det ble meldt om arbeid med å oppgradere de elektriske anleggene. I mars 2011 ble det meldt at kirkene var åpnet igjen.
Kirkegård
Kirkegården er omgitt av brunt stakitt. Sørøst på kirkegården står et bygg som ser ut til å være redskapshus. Et muslimsk gravfelt ble tatt i bruk i 2013.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Andreas Gjerdi: Ringerikes kirker (Oslo, 1973), s. 11–13
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 521
- Kirkesøk