Ål kirke

Ål kirke

Bakgrunn
Ål stavkirke, som muligens ble oppført på midten av 1100-tallet, stod et par hundre meter vest for dagens Ål kirke. Den ble utvidet et par ganger, solgt på auksjon i 1723 og kom på kommunens hender i 1856. I 1870-årene begynte man å planlegge ny kirke, og Fortidsminneforeningen ble tilbudt å kjøpe den gamle for 600 kroner. Det anså den seg ikke å ha råd til, og det ble også argumentert med at endringene hadde redusert kirkens verdi som fortidsminne. Den ble revet sommeren 1880, og noen av materialene er gjenbrukt i dagens kirke.

Kirkebygg
Ål kirke ble oppført av Andreas Keitel med utgangspunkt i Conrad Fredrik von der Lippes tegninger for Nedstrand kirke og innviet den 29. september 1880. Det er en laftet langkirke som i dag har 450 sitteplasser. Koret er rett avsluttet og var i begynnelsen omgitt av prestesakristi på sørsiden og dåpsventerom på nordsiden. I 1959 ble kirken betydelig ombygget etter planer av Frederik Konow Lund. Den ble forlenget i øst og vest. Tilbygget i vest har samme bredde som skipet og omgir tårnet. I øst ble koret forlenget og gjort bredere. Inntil østre del i nord er et tilbygg med sakristi, møterom og birom.

Interiør og inventar
Interiør og fargeskjema ble også endret og inventaret skiftet ut med det etterreformatoriske inventaret fra stavkirken. Tre sirkelrunde vinduer med glassmalerier bak alteret ble tatt ut. Det ble satt opp en kopi av kortaket fra stavkirken i korets midtparti. Bak alteret ble det satt opp en skjermvegg med dekorerte veggplanker fra stavkirken montert.

Ved innvielsen hadde kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands bilde Kristus i Skyen fra Tyristrand kirke, her malt av Christen Brun. Dette bildet ble hengt på korets nordvegg, mens rammen ble lagret i tårnet. Altertavlen som brukes, ble skåret av Augustus Samuel Ritter fra Lübeck og medhjelperen (visstnok en Hans Fod), som fikk betalt i 1705. Storfeltet viser korsfestelsen med Maria og Johannes, flankert av vridde dobbeltsøyler med bladverk og korintiske kapiteler og utenfor dette igjen engler. Øverst er en medaljong med Frederik IVs speilmonogram.

Også korskillet fra 1702 ble satt opp igjen, med enkelte deler fornyet. Prekestolen skal være laget av en bilthugger Hans som antas å være identisk med Ritters medhjelper. Stolen har hatt himling, men den er gått tapt. Den åttekantede døpefonten er relativt ny: fra 1959. I tårnet oppbevares dessuten døpefonter fra 1859 og 1880. Kirkebenkene er også fra 1959, og galleriet i vest fikk sin utforming på samme tid. På veggen over korbuen er en kristusfigur som ble skåret av Kristofer Leirdal i 1967. Det finnes også et par skulpturer fra 1700-tallet, hvorav den ene kan ha stått på prekestolhimlingen.

Kirken har ifølge «Norges kirker» to middelalderklokker, og når det gjelder orgelhistorien, rapporteres det om et harmonium fra 1880 etterfulgt av et 6 stemmers Berntsen-orgel (forgjengeligeren til NOHF) fra 1909 og så et 16 stemmers orgel (2 manualer/pedal) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1959. Dette varte ikke så lenge, og i 1996 fikk kirken et orgel bygget av Kaliff & Löthmann (29+3/III). Dette er brukt til CD-innspilling av Terje Winge. Orgelet var tyve år gammelt høsten 2016, noe som blir feiret med jubileumskonsert i februar 2017.

Kirkegård og omgivelser
Gravkapellet vest for kirken ble tegnet av Ole Stein og innviet i 1945. I 1973 ble det gjort om til kirkestue. På kirkegården er to krigsminensmerker eller krigsgraver. Den ene gjelder to personer som mistet livet i aprildagene 1940, den andre en i flyvåpenet som falt i 1944. Opplysningsvesenets fond har et bilde av presteboligen.

Krigsgraver

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden