Gjøvdal kirke

Gjøvdal kirke

Bakgrunn
Gjøv er en bielv til Nidelva, og Gjøvdal kirke er et par mil nordvest for Åmli. Gjøvdal ble i likhet med Tovdal slått sammen med Åmli kommune i 1967. Som i Tovdal har stedet hatt kirke siden langt tilbake. Kirkestedet er ved gården Askland, på det som antas å ha vært et gammelt hov. Den første kirken var en stavkirke som ble revet da dagens kirke ble bygget. Den bar opprinnelig Askland-navnet, og den ble i likhet med prestegjeldets andre kirker (Åmli, Tovdal og Mykland) solgt til sognepresten i Åmli på auksjonen i 1723. Ved presteenkens død ble kirkene fordelt mellom døtrene, og Gjøvdal-kirken var i privat eie til 1779. Det kan synes som det helt fra siste halvdel av 1600-tallet ble rapportert at kirken var i dårlig tilstand, og det ble utført reparasjoner i ny og ne. Våren 1803 ble stavkirken revet, og ny kirke ble oppført samme år av byggmester Gjermund G. Veum fra Fyresdal. Sommeren det året foregikk gudstjenestene i det fri, og på høsten fikk presten tillatelse av biskopen til å ta i bruk kirken, selv om det drøyde et par år til og vel så det før kirken var ferdig utstyrt. Noen innvielse ved biskopen selv var det imidlertid ikke. Biskopen var faktisk ikke innom Gjøvdal på sin visitas i Åmli i september samme år.

Kirkebygg
Gjøvdal kirke er en laftet langkirke med bortimot 200 plasser. Den har rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristi i øst. I vest er det tårn med våpenhus i tårnfoten. Som på endel eldre kirker er det ikke vinduer i skipets og korets nordvegg. Kirken har stående, hvitmalt panel på utsiden. Inne i kirkerommet er laftetømmeret synlig, men malt. Det er galleri i vest og nord. Kirken har vært gjennom flere omganger med oppussing og restaurering, så som i 1887 (bl.a. ble korskillet ble fjernet og nye benker satt inn, ny døpefont ble snekret og gallerioppgangen ble flyttet), i 1901-04 (en rekke ting, ikke minst nytt tårn, og det ble mer omfattende enn først tenkt), i 1922 og til 150-årsjubileet i 1953. Ved sistnevnte anledning var Finn Krafft og Odd Helland konsulenter. Blant annet fant man tilbake til de opprinnelige fargene, rekonstruerte det korskillet som var blitt fjernet i 1887, og restaurerte den gamle døpefonten. Kirken ble også pusset opp til 200-årsjubileet i 2003.

Inventar
Altertavlen har et kors istedenfor bilde. Et alterbilde som viser Jesus i Getsemane, hadde siden erstattet dette, men ble i 1953 hengt opp på nordre korvegg i stedet, og korset ble tatt i bruk igjen. Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang fra koret, og det står en lesepult midt i koråpningen. Den gamle døpefonten er som antydet tatt i bruk igjen, og den har et fat som er fra 1600-tallet. I tillegg oppbevares fonten fra 1887.

Kirken hadde tidligere et pipeorgel fra Louis Hooghuys, men fikk nytt orgel til jubileet i 1953, uten at det fremgår av kildene hva slags. Det er én kirkeklokke her. Den er gammel og uten inskripsjon, og den ble sveiset ved Kongsberg våpenfabrikk i 1927.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt kupert, og den er omgitt av forskjellige former for gjerde: dels tradisjonelt steingjerde, dels stakitt, dels nettinggjerde. Tre utvidelser nevnes i jubileumsboken fra 1953: i 1897, 1927 og 1947. Det sies også at det er planer om terrassering av kirkegården og anleggelse av trapper og hellelagte veier. Det ser ikke ut til å ha blitt gjennomført, men det er nødvendigvis en viss planering for hver rad av graver. Ved parkeringsplassen nordvest for kirken står et hus som ser ut til å være servicebygg / redskapshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden