Bakgrunn, kirkehistorie
For en østlending som besøker Sørlandet, er Gjerstad den første kommunen man kommer til etter fylkesgrensen mellom Telemark og Aust-Agder. Gjerstad kirke ligger nær tettstedet med samme navn, og det er god utsikt over Gjerstadvatnet. Eldste skriftlige belegg for kirke i Gjerstad er Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene, som visstnok omtaler Gerikstadir kirkja i Visidalir, der det første navnet viste til gården hvis grunn kirken lå på, og det siste til bygda. Opprinnelig var Søndeled prestegjeldets hovedkirke, men prestens sete ble på 1400-tallet flyttet til Gjerstad, uten at vi vet sikkert når første kirke ble bygget. Kanskje kan vi anta at den er fra før Svartedauden. Kirken gikk som andre norske kirker på auksjon i 1723. Da var den i dårlig stand, og det kom flere pålegg om å sette den i stand, men det drøyde med gjennomføringen.
I 1737 skal den gamle kirken ha blitt revet og ny bygget. Den målte 103 fot ganger 31 fot — eller ca. 31 m x 9,5 m — og byggmester var Søren Knutsen fra Arendal. En modell laget av sogneprest John Aas i 1820-årene viser at det var en langkirke, og jubileumsboken fra 1998 gjengir også en tegning av Aas som viser kirken, prestegården og andre bygninger. Ellers er detaljer omkring selve byggingen uklare fordi regnskap ikke ble ført før i 1748. Det ble utført reparasjoner i 1760-årene, med mye av arbeidet utført sommeren 1763 og med ferdigstilling i 1769. I denne tiden ble det blant annet arbeidet med tårn og kirkeklokke. Sistnevnte ble støpt av Jacob Rendler i 1762. Fra denne kirken stammer 29 malerier på treplater (av opprinnelig 31) som er å finne på Folkemuseet. (Noen av dem er å se i Digitalt museum.) Bildene viser figurer fra Bibelen malt i 1760 og var opprinnelig festet på galleribrystningen. En messehagel som oppbevares på prestekontoret, stammer også fra gamlekirken, og det finnes en rekke gamle presteportretter i dagens kirke.
Dagens kirkebygg
Kirken var i god stand etter reparasjoner, men med økningen i folketallet begynte den å bli for liten utover 1800-tallet. På grunn av økonomiske nedgangstider i etterdønningene etter napoleonskrigene drøyde det med å få gjort noe med saken, men det kan se ut til at enkelte arbeider ble utført i perioden 1816-21. Ellers var det vanskelige tider også pga. brennevinsfyll, som også ble sogneprestens svøpe. I John Aas’ tid som sogneprest (1821-67) ble det tydeligvis bedre orden på ting, og det ble etterhvert besluttet å bygge ny kirke. I den forbindelse var det kontakt med Chr.H. Grosch, som tegnet den kirken som fremdeles står i Gjerstad. Det vil si: Prosjektet modnet over tid. Grosch leverte sin første tegning i 1836 — til en tømret korskirke. Mens det ble arbeidet med finansiering, pågikk diskusjonen. Lokalt var det ønske om en kirke i bindingsverk, og Grosch leverte nye tegninger i 1842, etter at han hadde reist og tatt til seg nygotiske impulser. Det ble til en langkirke med basilikaform — i bindingsverk. Lars Rasmussen Listøl laget en modell for snekkerne som skulle bygge kirken, og fungerte som arbeidsformann, men byggmester var Hans Jensen fra Kragerø.
Kirken ble oppført på en knaus 120 alen fra den gamle kirken. Tomten ble bearbeidet fra 1842, og selve byggingen begynte i 1844. Innviet ble kirken først den 23. januar 1848, og ikke før høsten 1849 kom den i vanlig bruk, og gamlekirken ble revet. Men selv etter det gjenstod arbeid. I begynnelsen ser kirken ut til å ha hatt rundt 690 plasser (ifølge jubileumsbok), men tallet i dag er rundt 500. Bak apsis er det sakristi, og det er altså vesttårn med våpenhus.
Bygningshistorie
Kirken var i utgangspunktet svært kald. Etter en god del diskusjon i 1930-årene ble den i 1940 kledd med huntonittplater innvendig i vegger og tak. Maling ble utsatt til etter krigen, frem mot jubileet i 1948 (fargevalg ved Finn Krafft). I 2004 ble kirken tilbakeført mot opprinnelig utseende etter planer av Hans Olaf Aanensen.
Listøl hadde ansvaret for snekkerarbeidet i kirken. Han laget døpefont, de fleste spilene til alterringen og konsollene rundt galleriene (i vest og langs sør- og nordveggen). Prekestolen ble laget av formskjærer Peder Olsen ved Egelands Værk. Gallerispiler, vinduer og dører ble laget av Jakob Mortensen Haugen. Innvendig malerarbeid ble utført av Hans Olsen.
Interiør og inventar
På alteret stod det opprinnelig et kors gitt av John Aas. I 1907 ble det satt opp en altertavle snekret av snekker Hødnebø i Risør, men den hadde ikke noe bilde i begynnelsen. Det kom inn flere forslag, men som midlertidig løsning malte man et gullkors på svart bunn. I 1941 fikk kirken det alterskapet som står der i dag. Det er laget av Arthur Gustavsen. I hovedbildet ser vi Jesus på korset med Maria og Johannes.
Prekestolen har bilder som illustrerer lignelsen om såmannen, med tilhørende tekst. Dette ble skåret av Einar Dale i 1954. I tillegg til prekestolen finnes en enkel lesepult.
Døpefonten vi ser i kirken i dag, er en kopi av fonten fra gamlekirken. Originalen ble laget på 1670-tallet av Christopher Ridder til Risør kirke, som gav den til Gjerstad i 1760, og den ble staffert i 1766. Originalfont med himling befinner seg nå på Folkemuseet. Til fonten (altså kopien som er i bruk) hører et dåpsfat i messing fra 1676 som er overført fra de tidligere kirkene.
Overført er også et par messinglysestaker. Som nevnt er den ene kirkeklokken fra 1672. Den andre ble omstøpt i Tønsberg i 1839 av en middelalderklokke.
Det gamle orgelet ble reparert en rekke ganger, senest på 1950-tallet. I 1965 ble det fastslått at det ikke var verdt å reparere det mer. I 1967 ble det inngått avtale med Vestre orgelfabrikk om levering av nytt orgel, som ble innviet 11. november 1971. Det står på vestgalleriet. Orgelet ble reparert i 2016.
Kirkegård og omgivelser
Den gamle kirkegårddelen (der tidligere kirker stod) er like nedi bakken sørøst for kirken. Den delen som er rundt selve kirken, er altså litt nyere. Ellers har kirkegården blitt utvidet en rekke ganger også etter at kirken ble innviet: i 1850, 1904 og 1950–1970. Sistnevnte trakk i langdrag blant annet pga. vanskelige grunnforhold med leire som krevde drenering, og det meldes i jubileumsboken (1998) om problemer fortsatt samt at kirkegården er for liten. Bårehus ble innviet den 17. desember 1969. På kirkegården er en minnestein for ofrene i krigen fra 1807 til 1814. Til hundreårsjubileet ble det innfelt en plate i denne til minne om tre lokale ofre i den annen verdenskrig. Prestegåden ligger noen hundre meter sør for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Andreas Vevstad: Gjerstad kjørke. Kjørka og bygda i skiftande tider 1848-1998 (Gjerstad menighetsråd, 1998)
- Gjerstad kirkelige fellesråd
- Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 52–53
- Sluttrapport om tilbakeføring av Gjerstad kjørke
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 478
- Ellen Gryting: Der har Gud og kongen satt meg (En undersøkelse av sogneprest John Aas som en kirke- og samfunnsbygger i Gjerstad og Vegårshei prestegjeld under første halvpart av 1800-tallet; masteravhandling i kirkehistorie; Menighetsfakultetet, 2010)