Bykle gamle kirke

Bykle gamle kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Bykle gamle kirke er Setesdalens eldste kirke der den står øverst i dalen. Mens de fleste av dalens kirker er fra 1800-tallet, er denne fra ca. 1620. Vi befinner oss i kommunesenteret Bykle, og det har vært kirke her siden middelalderen. En sådan er omtalt i pavelige dokumenter i 1327 og antas å ha vært oppført på 1200-tallet, men man vet ikke mye om den. Den forfalt etterhvert, og i 1619 søkte menigheten om å få bygge opp igjen kirken. Det er en laftet langkirke av beskjeden størrelse: bare 11 meter lang. Kirken har rektangulært skip med takrytter vest for midten og rett avsluttet kor i øst. Våpenhuset i vest (i bindingsverk) har innrisset årstallet 1700 på innsiden, og det dreier seg muligens om byggeåret. Det er ikke kjent når kirken fikk tømmermannspanel på ytterveggene. Kanskje omtrent på samme tid? I 1803–06 var det en større reparasjon der det også ble bygget gallerier i vest og nord inne i kirken. Denne begivenheten omtales vekselsvis som ombygging og nybygging (i så fall med gjenbruk av materialer), og det er vanskelig å bedømme hvor dyptgripende endringene var. Kirken fikk nytt kirkesølv i 1870-årene, og det er mulig at hvitfargen utvendig stammer fra slutten av 1800-tallet. (Tidligere var kirken tjærerød.) Takene fikk bølgeblikk på 1920-tallet og nytt bordtak i 1939, etter at interiøret var restaurert kort tid i forveien.

Interiør
Bykle gamle kirke er ikke minst kjent for det rosemalte kirkerommet. Dette arbeidet ble utført i 1826 av Aslak Ånundson Vasshus, som hadde med seg Knut Åvoldsson Byklum. Og vi har virkelig å gjøre med en gjennomillustrert kirke. Veggene har roser og ranker på lys bunnfarge, mens taket har en blåsvart bunnfarge med stjerner og skyer. Veggene har også spor etter eldre rankedekor. Den malte dekoren ble restaurert i 1938 (av Ulrik Hendriksen; da ble også bildene på altertavlen og prekestolen, som hadde vært overmalt, restaurert), i 1967 og i 1997. Utenom selve dekormalingen er imidlertid kirkerommet og inventaret først og fremst preget av 1600-tallet. Kirken sies å ha 140 sitteplasser. Den ble avløst av en ny kirke i 2004 og brukes i dag mest ved spesielle anledninger. Ellers er den åpen for turister om sommeren.

Inventar
Altertavlen har fremskutt baldakin, og de to storfeltene (side om side) har bilder av Jesus som bærer korset, og av selve korsfestelsen. Over dette ser vi englehoder, og under storbildene er det tre felt med sitater fra skriftsteder. Malerarbeidene på tavlen er fra 1700-tallet, og ifølge «Kirker i Norge» er det avdekket av andre malte dekorasjoner under som kan tenkes å være opprinnelige.

Prekestolen er i likhet med altertavlen i renessansestil. Den har tre buefelt med evangelistene Markus, Lukas og Johannes med symboler. Hvor Matteus er, sier undersøkt litteratur intet om. Stolen har oppgang fra koret. Døpefonten fra ca. 1600 har form som to kjegler som er satt sammen til timeglassform, og dåpsfatet av bronse er fra første halvdel av 1600-tallet.

Kirkerommet har faste benker, og den tradisjonelle inndelingen med kvinneside i nord og mansside sør for midtgangen er dokumentert på et maleri av Lars Osa fra 1916. Blant stolene på nordsiden skal ha vært en som ble kalt «tausestolen» for kvinner med barn utenfor ekteskap. Det skal også finnes en armstol fra første halvdel av 1600-tallet som sies å ha vært bispestol og dessuten å ha fungert som skriftestol. Det finnes benkedører fra kirken på Norsk folkemuseum.

Ved nordveggen står et fire stemmers orgel fra 1989, og kirken har en nederlandsk klokke fra 1683 med latinsk insripsjon. Messehagler ble levert av Kirkelig kulturverksted i 1992.

Kirkegård og omgivelser
Det ser ut til at kirkegården fortsatt er i bruk, for det er ingen kirkegård rundt den nye kirken hundre meter unna. Vest for gamlekirken, ut mot parkeringsplassen, står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden