Bakgrunn
Kirken i Bygland er første gang nevnt i paveutsendingens regnskap i 1327. Akkurat hvor gammel den var og hvordan den så ut, er ukjent, men vi kan vel gå ut fra at det dreide seg om en stavkirke. På 1600-tallet beklaget kongens utsending seg over kirkene i Setesdalen, og «Ifuer Snedker» ble satt til å bygge nye kirker flere steder, deriblant Bygland. Denne stod klar i 1669, og i 1692 fikk den et dåpsfat i messing med årstallet 1628 innpreget og et bilde av Marias bebudelse. Også en kalk og disk fra 1600-tallet er overlevert. De har havnet i Sandnes kirke, mens en oblateske har havnet i Årdal. Kirken ble solgt til allmuen allerede i 1727, og skal da ha vært i god stand. I 1835 var den derimot ansett å være for liten, og biskopen oppfordret bygdefolket til å bygge ny kirke.
Kirkebygg
Den kirken som fortsatt står, ble oppført av Anders Syrtveit (alias Anders kyrkjebyggar) etter en typetegning av Linstow. Det dreier seg åpenbart om samme tegning som for Iveland kirke (oppført året før, også av Syrtveit), og kirken ble innviet den 18. november 1838. Det er en laftet korskirke med utvendig panel. Innvendig ser vi de malte tømmerstokkene, og det er galleri langs alle tre vegger i vestre korsarm samt langs tverrarmenes vestvegger. Helt i øst er det sakristi. I tårnet skal det finnes rosemalt tømmer fra gamlekirken.
Inventar
Som i flere av Syrtveits kirker, f.eks. Sandnes, er altertavlen skåret av Lars Stedjan, og den har to bilder som er malt av Lars Osa. De viser henholdsvis Jesus og Emmausvandrerne (nederst, fra 1931) og himmelfarten (1937). Stedjan har også snekret prekestolen, som står til høyre (sør) i krysset. Døpefonten har timeglassform og er av tre. Innerst i korets østhjørner står et par lukkede benker. Det finnes et par lysestaker samt altså noe altersølv fra 1600-tallet.
I 1925 overtok kirken et Hollenbach–orgel fra Tolga kirke. Det var opprinnelig bygget i 1890 og ble i 1984 utvidet med fire stemmer. Av de to kirkeklokkene er én «gammel» og én fra 1938, støpt av Ole Olsen.
Kirkegård og omgivelser
Bygland kirke ligger omgitt av sin kirkegård på østsiden av riksvei 9. Utenfor kirkegårdsporten i sør er en liten bygning som ser ut til å være redskapshus. Øst for kirken, på kirkegården, er syv krigsgraver for allierte soldater (Commonwealth War Graves, se også her) samt et monument laget av en flypropell.
På det området som er merket som prestegård hos Statkart, ligger friluftsmuseet Bygland museum med bl.a. Glashytta. Opplysningsvesenets fond har et kort oppslag om dagens prestebolig.
Bygland kirke feiret 150-årsjubileum i november 1988. I 1997 ble sognet slått sammen med Sandnes og Austad, mens Årdal ble beholdt som eget sogn.
Kilder og videre lesning:
- Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 98–99
- Setesdalswiki
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 467
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Reidar Bolling: Kyrkjeliv i Bygland. Festskrift til 100-årsdagen for Bygland kyrkje 18. november 1938 (Kristiansand, 1937)