Bakgrunn
Åmli er preget av fjell og skog og kan trygt kalles indre Agder. Kommunesenteret ved Nidelva er kommunens største tettsted og har hatt kirke siden middelalderen. Eldste overleverte skriftlige vitnesbyrd er fra 1378. På 15-1600-tallet skal det ha skjedd mye med kirken, enten det var ombygging eller nybygging, og resultatet var en langkirke. Presten Niels Pedersen kjøpte alle prestegjeldets kirker (det vil si hovedkirken samt Tovdal, Gjøvdal og Mykland) på den store kirkeauksjonen. Senere gikk kirkene over til familiens fire døtre og deretter gjennom diverse eierskifter, før Åmli kirke ble kjøpt av allmuen i 1818. Samme år kom det påbud om bygging av ny kirke, så vi får anta at den gamle ikke var i god stand. En korskirke i tre stod klar ovenfor prestegården i 1826 og ble innviet av biskopen i 1827 (skjønt noen kilder tidfester dette til 1822). Kirken var hvitmalt og hadde mange vinduer, men den var visstnok ikke så solid bygget. Særlig gjaldt dette grunnmuren og taket. Det ble derfor besluttet å bygge ny kirke igjen. Den ble tegnet av Ludvig Karlsen og oppført på det nåværende kirkestedet, der den ble innviet av biskop Smitt den 16. mars 1885, etter at siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt dagen før. Denne kirken brant allerede 24. mars (palmesøndag) 1907 etter at den tok fyr under gudstjenesten.
Kirkebygg
Ny kirke ble oppført av byggmester Tellef Mosbergplassen på de gamle murene. Byggingen ble basert på Karlsens tegninger fra 1885. Dagens Åmli kirke ble innviet 18. november 1909 (men på vindfløyen i spiret finner vi årstallet 1908). Det er en nygotisk trekirke med 450 sitteplasser (360 nede i kirken og 90 på galleriet). Kirken har vesttårn omgitt av trappehus, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er det vestgalleri med orgel. Et lite tilbygg ved siden av inngangen ble utvidet i 2009.
Inventar
Altertavlen ble malt av Peter Petersen i 1840 og gitt i gave av Jacob Aall, som eide Næs Jernverk. Den er overført fra to tidligere kirker og ble altså reddet ut ved brannen. Bildet viser kvinnene som finner graven tom, samt en engel.
Prekestolen står til venstre (nord) for korskillet. Den har åttekantet grunnform og fem (eller seks?) fag med enkle, rektangulære speilfyllinger. Også marmordøpefonten (fra 1840) ble gitt i gave av Jacob Aall. Den ble reddet ut ved brannen og overført fra to tidligere kirker. Overført er også mye altersølv.
Ifølge kirkeleksikonet har Åmli kirke et pipeorgel fra 1975, uten at detaljer oppgis. Dette later til å være noe surt, men det ble ifølge kommunen stemt i 2011, og det later til å være satt av midler til reparasjon i 2015.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har vært utvidet siden den ble anlagt. Den er omgitt dels av steingjerde, dels av stakitt. Det finnes et bårehus som er tenkt utvidet / ombygget i 2012, slik at det blir skille mellom kjølerom og visningsrom. Opplysningsvesenets fond har bilde av prestegården, som ellers er omtalt hos Riksantikvaren. NRK har tidligere meldt at kommunen har vært misfornøyd med OVFs vedlikehold og ment at prestegården burde selges.
I 2009 feiret kirken hundreårsjubileum, og det ble i den forbindelse utgitt en omfangsrik jubileumsbok.
Kilder og videre lesning:
- Anne Tone Aanby: Åmli kyrkje. Frå mellomalder til vår tid (Åmli boknemd, 2009; ISBN 978-82-90970-35-7)
- Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 56–57
- Åmli kirkelige fellesråd: fakta om kirken, kirken innvendig, kirkegården
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 480
- Kirkesøk