Bakgrunn
Ingen som har kjørt E6 forbi Kløfta sørover noen ganger, kan ha unngått å legge merke til denne kirken, som ruver i landskapet øst for Kløfta. Den kalles iblant Romeriksdomen, og den er den fjerde kirken i en rekke som har vært hovedkirke for et større område siden 1100-tallet.
Tidligere kirker
Den første kirken, fra ca. 1190, lå omtrent 200 meter lenger nordøst. Den ble anlagt ved prestegården Ullinshof, åpenbart med navn etter et førkristent kultsted. Det meste av denne steinkirken ble tatt av et leirras rundt 1490, men fire dørringer og noe annet inventar i dørenden ble berget. I ca. 1525 ble det reist en enkel stavkirke på det nåværende kirkestedet. Det later til at navnet på kirkestedet ble endret til Ullensaker ved den anledning. Kanskje var det gamle navnet for åpenbart hedensk, skjønt det norrøne gudenavnet Ull ble jo med videre på ferden. Stavkirken ble etterhvert (ca. 1650) utvidet til korskirke, visstnok med form svært lik Ringebu stavkirke.
I 1768 ble den revet og erstattet med nok en trekirke, en hvitmalt tømmerkirke. Denne ble truffet av lynet og brant opp (eller ned) den 16. juni 1952, men mye av det verdifulle inventaret fra de tidligere kirkene ble reddet.
Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble innviet den 12. oktober 1958, og vi har å gjøre med en av etterkrigstidens mer ambisiøse og storslåtte kirker. Arkitekter er Arnstein Arneberg og Per Solemslie. Har jeg forstått riktig, er sistnevnte ansvarlig for det innvendige kirkerommet. Kirken er en blanding av gammelt og moderne. Den er bygget i armert betong og har eksempler på funksjonalitet og bekvemmeligheter som vi ellers finner i arbeidskirker, og som var noe relativt nytt på den tiden (kirkerom, menighetssal og bårerom er under samme tak, og det er nedsenkbare vegger). Ellers har kirken altså en rekke gamle gjenstander, og det er brukt gamle symboler og ikonografi i utsmykningen. Kirken har 650 sitteplasser, og kirkegjengerne ønskes velkommen av erkeengelen Mikael, som ruver i statueform (laget av Ragnhild Butenschøn) over inngangen.
Interiør
Takhvelvingen i kirkerommet er parabelformet, noe som kan virke overraskende når man ser byggets ytre form, men som Arneberg har brukt flere ganger. Kirkerommet er nær sagt gjennomillustrert av Alf Rolfen. Ikke minst er takhvelvingen, skipets østvegg og korveggen bak alteret dekket av illustrasjoner og mønstre med en symbolbruk som det ville gå for langt å beskrive i detalj her. Det står mer om dette i Norges kirker og i et hefte som er tilgjengelig i kirken (se litteraturliste).
Inventar
Altertavle, prekestol og døpefont (samt noe annet inventar) ble altså reddet ut av den brennende kirken. Altertavlen ble skåret av billedhuggeren Johan Reinholdt i Christiania i 1633 (bestilt av sogneprest Truls Nilsen). Den har trekk fra renessanse og barokk, og har flere felt som illustrerer forskjellige evangeliesteder, med nattverden i det store sentralfeltet.
Prekestolen, fra 1649, ble gitt i gave til kirken av sogneprest Kjeld Stub, som for øvrig døde på den under sin preken 1. påskedag i 1663. Den er i renessansestil og har fem felt som avbilder evangelistene og Kristus. Prekestolens himling gikk med i brannen i 1952. Døpefonten er i kleberstein fra Gudbrandsdalen, og er fra midten av 1100-tallet, i likhet med en rekke andre sådanne. Orgelet ser ut til å være bygget av J.H. Jørgensen. En middelalderklokke som hang i en egen støpul, ble reddet i brannen og er nå å finne i våpenhuset. To klokker ble støpt av Olsen Nauen i 1957, og en ny klokke fra samme sted kom på plass til femtiårsjubileet.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og prestegården ligger sørøst for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Bjørg Vikne Dæhlie m.fl.: Velkommen til Ullensaker kirke! (hefte utarbeidet til jubileet i 2008)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 645
- Kirkesøk
- Olava Øverland: Våre altertavler (Det norske samlaget, 1995), s. 154–155