Bakgrunn
Tanum kirke er for mange kjent fra Harriet Backers maleri «Barnedåp i Tanum kirke». Det er en enskipet murkirke fra ca. 1130 som ble forlenget med åtte meter på 1700-tallet. Den var lenge gavekirke, ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723 og ble kommunal eiendom i 1850. Da ble den ansett for å være for liten, og P.H. Holtermann ble bedt om å komme med forslag til istandsettelse av kirken. Han mente den var i for dårlig stand, men foreslo å bygge en korskirke med delvis bruk av den gamle kirkens grunnmurer. Det ble imidlertid vedtatt å bygge ny kirke et annet sted, og det ble til Bryn kirke. Etter dette gikk Tanum kirke ut av bruk noen år, men den ble ikke revet og ble stående mer eller mindre urørt til den ble tatt i bruk i sommerhalvåret på 1890-tallet og satt i stand i 1901–02.
Kirkebygg
Bygget er skildret i detalj i Norges kirker, som også skildrer interiør og inventar i ord og bilder. Her skal vi nøye oss med et kort sammendrag.
Interiør og inventar
Kirken har galleri langs deler av nordveggen. Av interiør har den en renessansealtertavle fra 1663 der hovedbildet viser Jesus på korset flankert av Maria og Johannes. Roar Hauglid mener at Svend Svanneberg står bak både prekestolen og døpefonten, som begge har akantusskurd og himlinger. Prekestolen har tønneformet grunnform, slik det var vanlig i 1723 (datoen som er innrisset i medaljongen i front med givernes initialer). Døpefonten som beskrives i «Norges kirker», er av 1700-tallstypen med en guttefigur som bærer kummen, og den har som nevnt himling. Fonten er avbildet hos Hauglid, men den fonten som er avbildet i Norges kirker, er åpenbart nyere, uten at dette er gjort rede for i teksten.
Det er bevart et romansk krusifiks og en romansk madonna samt en ytterligere kvinnefigur som muligens er Maria, alle fra middelalderen. Det er dessuten avdekket kalkmalerier på veggene. To klokker omtales, den ene fra 1200-tallet, den andre resultat av en omstøpning i 1737. Orgelet på vestgalleriet sies å være et gammelt Albrechtsen-orgel som har vendt tilbake til Tanum etter et mellomopphold i Bryn kirke.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en kirkegård som er blitt utvidet flere ganger, senest i 2005. Det er mur rundt kirkegården — ihvertfall deler av den — og Tanumåsen er et populært turterreng som dessuten har mange kulturminner.
Kilder og videre lesning:
- Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 88–91
- Norges kirker
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 697
- Kunsthistorie.com
- Kirkesøk
- Roar Hauglid: Akantus (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), annet bind, første halvbind, s.&nbps;61–68 (om Svend Svannebergs arbeider i kirken)
- Gravplassforvaltningen i Bærum kommune (har også PDF-kart)