Bakgrunn
Hovin kirke fra 1695 er Ullensakers eldste kirkebygg. Den avløste en stavkirke fra 1300-tallet som ble brukt for siste gang den 2. oktober det året, mens den nye kirken ble innviet den 1. november. Det sier vel seg selv at den nye kirken ble bygget før den gamle ble revet.
Kirken ligger i Hovinbygda, litt vest for Jessheim. Man kjører Gardermovegen (ikke å forveksle med Lufthavnvegen) mot Holter i Nannestad og svinger av et par ganger. Så ligger kirken ved enden av en lang allé.
Kirkebygg
Ved oppføringen av kirken trakk sogneprest Thomas Rosing (for øvrig sønn av biskopen) på sine forbindelser med dyktige tømrere og tårnbyggere, og byggmester var Oluf Iversen Helmen, som falt ned og døde mens han arbeidet med tårnet. Kirken er en laftet korskirke med 380 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den stod visstnok umalt i femti år. Kirken har gjennom årene vært pusset opp og malt — og gjenstander som altertavlen overmalt, for så å bli restaurert på 1900-tallet. Sakristiet ble revet og gjenoppbygget på 1950-tallet. Kirkerommet skal for en stor del bære preg av arbeider rundt 1850. Tømmerveggene fikk innvendig bordkledning på den tiden samt de slake buehvelvene i korsarmene og sørgalleriet.
Inventar
Noe av inventaret er overtatt fra gamlekirken. Det gjelder for eksempel altertavlen i bruskbarokk fra 1675. Det sies at den stod umalt lenge. Underlig nok har den krusifiks i begge de to midtfeltene. Trolig var det ment å være en nattverdsscene i det nederste. Prekestol med himling er fra 1695, altså på alder med kirken. Døpefonten er fra 1637 og overført fra gamlekirken. Kirkeklokkene er fra 1803 (Erich Schmidt) og 1873 (Anders O. Holte).
Kirken fikk sitt første orgel i 1772 av løytnant Ingier og prokurator Werner. Et nytt orgel i 1854 ble allerede i 1857 erstattet med et Eriksen & Svendsen-orgel. Så fulgte et Jørgensen-orgel i 1939 før dagens Spigseth-orgel, som er fra 1981.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den nordlige delen av kirkegården, og på nordsiden er en kirkegårdsportal som muligens har sin opprinnelse på 1200-tallet. Sørvest for kirken står et gravkapell som ble tegnet av Kristian Biong og oppført i 1925. Kapellanboligen ved Lauten er ikke så langt unna. Den er lagt ut for salg.
Hovin representerer et gammelt kirkested i et område av en viss maktstrategisk betydning i middelalderen. Det var arkeologisk utgravgning ved kirken i 1965. Norges kirker rapporterer ellers om flere nedlagte kirker i området, såsom Gislevold (ca. 1 km nord; Gislevold gård var en gang kongens hovedsete, og Raknehaugen er en av Nord-Europas største gravhauger) samt Hellige Gudmunds kapell ved Gardermoen. Det er i det hele tatt et område for folk med interesse for historie og arkeologi.
Kilder og videre lesning:
- Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 130–133
- Norges kirker
- John Granly (red.): Hovin kirke 1695–1995 300 år (Hovin menightesråd: Jessheim, 1995)
- Lokalhistoriewiki
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 645
- Kirkesøk
- Store norske leksikon om Raknehaugen
- Johan Johnstad: Kirkestedet Hovin ved Raknehaugen: et lokalhistorisk perspektiv (Hovin menighetsråd, 1959)