Bakgrunn
Fenstad kirke ligger ved en avstikker fra Svanfossvegen, et lite stykke vest for dagens Fenstad-tettsted, i retning Vorma. Det skal ha vært en sognekirke på Fenstad siden middelalderen, men ved reformasjonen ble Fenstad lagt under Nes. I 1615 ble det bygget en tømmerkirke, og den nåværende korskirken i tre ble reist i 1702-03 og innviet den 4. november 1703. Dette er en parallell utvikling til den ved Udenes, og håndverkerne som bygget Fenstad-kirken, fortsatte da også med Udenes etterpå. I likhet med Udenes-kirken ble også kirken på Fenstad omfattende restaurert under ledelse av byggmester Gulbrand Johnsen — i 1863.
Kirkebygg
Fenstad kirke er en tømret korskirke med 300 plasser. I likhet med Udenes hadde den opprinnelig takrytter over krysset, men fikk vesttårn ved Johnsens ombygging. Kirken har kor i østre korsarm og orgelgalleri i vest. I korets østre forlengelse er det sakristi (egentlig to rom, med hver sin dør til koret) som ble oppført ved ombyggingen. Før det var det sakristi på sørsiden av koret. Ytterligere endringer ble gjort i 1930–34 under ledelse av Andreas Nygård. Kirken fikk da hvelvet himling, og Domenico Erdmann bestemte interiørfargene til kirken. Norges kirker skildrer bygningshistorien og det tekniske samt inventaret mer detaljert.
Inventar
Selve alteret er fra 1930, men ellers er både altertavle og prekestol på alder med kirken. Altertavlen ser ut til å være laget over omtrent samme lest som den i Udenes kirke, et akantusinnrammet stykke med evangelistfigurer, korsfestelsen, Moses og Johannes og den tronende Kristus. Altertavlen har vært overmalt og deretter fargerestaurert av Domenico Erdmann. Ifølge «Norges kirker» er den gipskopien av en Kristusfigur etter Bertel Thorvaldsen som stod på alteret fra 1892 til 1930, nå i tårnet, men det fremgår av dette bildet at den er å finne i kirkerommet på nordsiden av krysset. Prekestolen har fem fag med Kristus og evangelistene i fyllingene. Bare Markus er opprinnelig; de andre er fra 1933. Den nåværende himlingen er fra 1900-tallet, men det var også opprinnelig en himling. Døpefonten er fra 1930-tallet, orgelet er ifølge «Norges kirker» et Jørgensen-orgel fra 1904, og de to kirkeklokkene er fra E. Otto Hemelingen fra 1901. Det kan ellers være verdt å lese denne NRK-artikkelen fra jubileet 2003, som også skildrer livet i menigheten.
Kirkegård og omgivelser
Inngangen til kirkegården er fra øst, så man må gå rundt kirken for å komme til vestportalen. Rett utenfor kirkegårdsgjerdet står et bårehus, og på den andre siden av parkeringsplassen er det kirkestue.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- NRK (om jubileet i 2003)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 647
- Kirkesøk