Bakgrunn
Drøbak fungerte i sin tid som Christianias vinterhavn, noe som ikke minst var viktig for trelasthandelen. Vår Frelsers kirke i Drøbak ble oppført i 1774–76 på initiativ fra kjøpmann Niels Carlsen og hans hustru Martha Zachariasdatter, som gav tomt og finansierte det meste av arbeidet. (Enkelte andre gav også gaver.) Kirken ble innviet den 29. oktober 1776. Navnet og korsformen er påvirket av Christianias domkirke, som var blitt bygget trekvart århundre tidligere, og Drøbak tilhørte Ås prestegjeld til 1823, da Frogn ble utskilt som eget prestegjeld med kirken i Drøbak som hovedkirke. Arkitekten er ukjent, og kirken har motsatt orientering av den vanlige, altså fra øst til vest.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 335 plasser. Kirken har tårn ved inngangen i øst med våpenhus i tårnfoten, koret er i den vestre korsarmen, og det er sakristi i den vestre forlengelsen. Utvendig er kirken kledd med stående panel og har saltak, unntatt tårnet, som har pyramidetak. Takene er tekket med glasert tegl. Innvendig har kirken tønnehvelv. Kirken ble omfattende reparert i 1824.
Interiør og inventar
Interiøret er rikt, og har med unntak av benkene ikke vært endret så mye. Noe som er beholdt av de opprinnelige benkene, er familien Carlsens stol, som henger på motsatt hjørne i forhold til prekestolen, omtrent som kongelosjen i Oslo domkirke. Ellers er altså noe av det opprinnelige hierarkiet fjernet når det gjelder benkeplassering, skjønt resultatet er et kompromiss, en mellomting mellom det å skulle fremstille et historisk kirkerom og våre krav til sittekomfort. Nåværende farger er fra 1926, valgt av Domenico Erdmann.
Det sentrale inventaret markerer rokokkoens innmarsj i norsk kirkekunst. Altertavle, prekestol og døpefont (med himlinger for de to sistnevnte) er med sine rocailleutskjæringer alle skåret av brødrene Hans, Jens og Peter Jaspersen, sønner av kirkesangeren (klokkeren) i Ås, og de skal være deres første større oppdrag. Altertavlen (med rocaillevinger) viser nattverden, korsfestelsen og den triumferende Kristus. Prekestolen har rike rocailleutskjæringer, og den bærer initialiene ZS for Zacharias Simonsen, Niels Carlsens svigerfar, som var med og finansierte utsmykningen. Over stolen er en himling med stående englefigurer og Kristian VIs kongemonogram. Døpefonten (til høyre for koråpningen) har form av en dåpsengel som bærer kummen, og det henger altså en himling over den. Det finnes også en lesepult fra 1786, og ved korskillet er det skulpturer av Moses og Aron.
Kirken har hatt flere orgler. Det første skal ha blitt solgt til Lesja eller Dovre. Rokokkovinger og toppstykke fra dette orgelet er innarbeidet i prospektet den dag i dag. I 1878 fikk kirken et orgel bygget av E.F. Walcker og i 1951 et 16 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel ble bygget av Claus Jensen i 2000.
Kirken har to kirkeklokker fra Michael Carl Troschell fra 1776. Det finnes dessuten endel kirkesølv fra kirkens tidligste dager samt Frederik IIs illustrerte bibel fra 1588. En fattigtavle er fra 1777.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørover fra kirken. Den ble utvidet i 1923 og er omgitt delvis av stakitt, delvis av nettinggjerde. Vest for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus og/eller redskapshus. Øst for kirken (utenfor kirkegården) ligger Hospitalet (nå Frogn seniorsenter), som for en stor del ble bygget for Niels Carlsens midler og på hans grunn. Det står en byste av Carlsen mellom kirken og hospitalet. Ikke overraskende har familien Carlsen sitt familiegravsted på kirkegården her. Niels Carlsen døde i 1809 og hans kone Martha i 1821. Gravstedet omfatter også senere generasjoner på 1800-tallet. Prestegården er litt lenger øst, i Seierstenveien. En eldre prestegård ligger på Seiersten.
Kilder og videre lesning:
- Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 106-111 (samt et bilde på s. 6)
- Norges kirker
- Frogn kirkelige fellesråd
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 662
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Akershus