Bakgrunn
Sauland hadde en gang en stavkirke som er omtalt i 1395, men som antas å ha blitt oppført på første halvdel av 1200-tallet. Jens Nilssøn omtalte den som Seudeland (og Søland) i sin visitasrapport fra 1595, der det fremgår at den var anneks til Hierdall (Hjartdal) og hadde gudstjeneste annenhver søndag (hver tredje om vinteren). På 1840-tallet var kirken liten og medtatt, men det ble utarbeidet reparasjonsplaner, inkludert tegninger, og kirken er også avbildet av Adolph Tidemand på hans Gudstjeneste i en norsk landskirke. Dermed vet vi en god del om hvordan kirken så ut, og det finnes dessuten en portal fra den utstilt i Kulturhistorisk museum. Da det kom til stykket, var imidlertid kirken så medtatt at planene ikke ble iverksatt. Stavkirken ble revet i 1860, etter at dagens kirke stod klar.
Kirkebygg
Da det gikk mot nybygging, var det først snakk om steinkirke, men det ble ikke godtatt av departementet. Kan det ha vært økonomisk begrunnet? Ny kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch og godkjent av departementet med noen mindre endringer i 1854. Byggmester Olsen fra Kongsberg fikk oppdraget med å bygge kirken, men det skulle ta ni år før den var ferdig. Den ble imidlertid tatt i bruk noe før, og årstallet 1857 står å lese på vindfløyen i spiret. Kirken ble innviet den 23. september 1859, og først i 1863 var den helt ferdig.
Sauland kirke er en korskirke i tre (bindingsverk?) med ca. 250 sitteplasser. Tverrarmene er imidlertid svært korte og dessuten møblert med stoler snarere enn benker, så det er ganske vanlig å omtale kirken som langkirke. Kirken har vesttårn, og koret i øst er noe smalere og lavere og rett avsluttet. Det er et lite sakristi eller utgangsparti i forlengelsen bak det.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest og gallerier også i tverrskipene. Ikke minst vinduene er i utpreget sveitserstil, og koråpningen er femdelt med spissbuer. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken er pusset opp og malt en rekke ganger, og det har vært justeringer i fargene både utvendig og innvendig. Til jubileet i 2009 skal kirken ha fått tilbake sine opprinelige farger. (Se f.eks. bilde i menighetsbladet fra 2009.)
Altertavlens ramme er fra da kirken var ny. Tidligere stod det rett og slett et kors i den, men i dag har den et maleri med tittelen «Den oppstandne Kristus» som ble malt av Finn Emanuel Olsen i 1974. En kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (fra Vor Frue kirke i København) stod på alteret fra 1907, men er siden flyttet til korets nordvegg. I skipets sørøstre hjørne er et alterbilde som er overført fra stavkirken, titulert «Den korsfestede».
Olsen har også utsmykket prekestolen med bilder av de fire evangelistene. Stolen ble snekret da kirken var ny. Om døpefonten sier ikke litteraturen annet enn at den er av tre.
Orgelet har ti stemmer og ble bygget av J.E. Spigseth i 1977. Et piano ble innkjøpt i 1980. To klokker fra middelalderen (muligens hhv. 1200- og 1400-tallet) i tårnet er overført fra stavkirken.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er av relativt beskjedent omfang. Det står et lite båre- og redskapshus i kirkegårdens nordøstre hjørne (fra 1966, utvidet 1991–92). Øst for kirken, mot Sauland skole og på nordsiden av en liten parkeringsplass, er menighetshuset. Prestegården ligger på sørsiden av E134. Selve presteboligen er av nyere dato.
Kilder og videre lesning:
- Arven nr. 5/2009 (menighetsblad for Hjartdal, spesialutgave i anledning jubileet i 2009)
- Arne Hardang: Kyrkje- og prestesoge for Hjartdal (Buen kulturverkstad, 1994)
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 130–131
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 491
- Kirkesøk
- Wikipedia