Bakgrunn, bygningshistorie
Nykirke kirke (i Horten kommune) er en langkirke i stein fra middelalderen — med enkelte nyere deler — men det er vanskelig å tidfeste den nøyaktig. 800-årsjubileum ble feiret i 2000, men i jubileumsheftet fra den gang innrømmes det at dette innebærer en grad av vilkårlighet. Det er imidlertid neppe så veldig feil. Kirken var i middelalderen viet til den hellige Nikolas og var anneks til Borre. En av flere teorier om navnet går ut på at det skal skille kirken fra hovedkirken, som var viet til samme helgen.
Eldste skriftlige belegg skal være fra 1331, idet presten Eivind kvitterer for et brev. Biskop Eysteins jordebok (1398) omtaler prestbol uten navn og lister for øvrig opp landskyld samt gårder som kirken eier en part i.
Kirken på Nykirke ble i likhet med flere i området lagt ut for salg av greven i 1769, men det tok noen år før den faktisk ble solgt til redusert pris. Menigheten overtok i 1877.
Tre omfattende restaureringer er kjent: i 1686, i 1880-årene og i 1952–53 (gjenåpnet 31. mai 1953). Dessuten ble kirken restaurert i 2003. Den fremstår nå som en langkirke i stein (tre i gavlene) med vesttårn i tre (fra 1848). Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er sakristi (fra 1880-årene) i korets forlengelse. Ved oppussingen i 1881 hadde kirken fått to gallerier over hverandre, men dette ble redusert i 1952–53, slik at det nå bare er ett (i vest og langs nordveggen). Benkene er fra 1953, og det ble laget brystning langs alle veggene, og kirken fikk sine nåværende interiørfarger, som ble beholdt ved neste oppmaling i 1985. Antall sitteplasser oppgis til 108 i skipet og 40 på galleriet, og det skal kunne utvides til ca. 200 til sammen med ekstra stoler.
Interiør og inventar
Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og er ifølge kirkeleksikonet fra 1880 — og himlingen fra 1952–53.
Dagens altertavle er fra 1890. Bildet viser Jesu dåp og er malt av Jens Wang i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken i Oslo. Omrammingen ble gjort om i 1953 etter tegninger av Aksel Andersen, utført av Sverre Nøklegård. Nøklegård har også laget krusifikset over korbuen, etter tegninger av Halvdan Movinkel.
Døpefonten i tre er fra 1880 (restaurert i 1952–53). Den er åttekantet. Fatet er av hamret messing. Muggen ble gitt i gave i 1956. Nattverdskalk og disk har inngravert årstallet 1778. Det finnes ellers en eldre døpefont herfra på Norsk folkemuseum.
Orgelet er ifølge orgelregisteret bygget av Ernst Junker ved Vestfold Orgelbygg i 1969, og sies å ha 14 stemmer (to manualer og pedal). De to kirkeklokkene er fra 1777, fra M.C. Troschell i København. Kirken har tre restaureringstavler laget i forbindelse med restaureringene i 1686, 1880 og 1953. Det skal finnes en madonnastatue fra 1100-tallet fra Nykirke i Oldsaksamlingen.
Kirkegård og omgivelser
På kirkegården sørøst for kirken står et gravkapell med 120 plasser som ble oppført i 1936. Over alteret i kapellet henger et billedteppe laget av Jorunn Berg Johnsen. I skråningen på den andre siden av veien står et krigsminnesmerke. Det ble avduket 17. mai 1946.
Kilder og videre lesning:
- Lars Frebergsvik: Nykirke kirke gjennom 800 år, med spesiell vekt på livet i menigheten det siste hundreåret (Nykirke menighetsråd, 2000)
- PDF-brosjyre hos Horten kirkelige fellesråd
- Vestfolds vakre middelalderkirker, s. 14
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 547
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Vestfold fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 5
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Oluf Rygh: Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision 6: Jarlsberg og Larviks Amt (Fabritius, 1907), s. 118–119